Herlaugshaugen

Foto: Hans Benonisen

Herlaugshaugen er en stor gravhaug i Leka kommune i Trøndelag. Gravhaugen har en diameter på over 60 meter og omtales som den største av sitt slag i Midt-Norge, og en av de største i Norge.

Snorres kongesagaer forteller om kong Herlaug som heller ville gravlegges enn å underkaste seg kong Harald Hårfagre. De to brødrene Herlaug og Rollaug, begge konger i Namdalen, hadde nettopp bygd en gravhaug da meldingen om at kong Harald kom med sin hær. Herlaug gikk inn i haugen og lot den kaste igjen, mens Rollaug gikk Harald i møte og ga ham hele riket sitt og tilbød seg å bli hans mann. Kan Herlaugshaugen være den gravhaugen Snorre nevner i sin saga?

Gravhaugen er delvis ødelagt ved graving på slutten av 1700-tallet. Rapporter fra den gang forteller om funn av en slags mur, jernnagler, en bronsekjele, dyrebein og et skjelett i sittende positur og med sverd. Disse funnene ble borte for mer enn hundre år siden. Det fortelles at bronsekjelen ble smeltet om til skospenner!

Skipsgrav

I juni 2023 ble gravhaugen undersøkt på nytt, i løpet av kort tid kom arkeologene til en foreløpig konklusjon om at den muligens inneholder en skipsgrav. Klinkenagler så store at de må ha vært i et skip var funnet under utgravningene, hvor det var gravd ut sjakter i tidlige utgravde jord for å finne etterlatenskaper som tidlige utgravninger hadde påpekt var fremdeles der. Målet er å kunne datere gravhaugen. Riksantikvaren og Vitenskapsmuseet står bak undersøkelsene.

Selv om gravhaugen bar preg av å ha blitt rotet om og gjenstandene som ble funnet ikke lenge var i sin opprinnelige plass ga det et godt innsikt i innholdet av gravhaugen. Det ble plukket ut organisk materiell som kan dateres, som trekull og trefragmenter. Trekullprøvene gjør det mulig å fastslå tidsperiode og fragmentene av tre kan dateres med enda større treffsikkerhet. Samtidig ble rapporter fra tidlige utgravninger helt tilbake til 1775 og 1780 studert for å finne ut hvor mye hadde blitt gravd ut.

I november 2023 ble det kjent at prøver av to trekullag høyt oppe i haugen er fra rundt år 700, fra Merovingertiden. Dette gjør skipsgraven til den eldste kjente i Skandinavia.

Ytterligere undersøkelser av funnmaterialet ga flere detaljer. 29 skipsnagler kan dateres til mellom 580 og 840 e.kr, presist bestemt til to perioder, 656-704 e.kr og 741-774 e.kr. En foreløpig konklusjon er at begravelsesskipet var bygd en gang etter år 670 e.kr, og formodentlig brent og begravd i en periode på flere tiår omkring år 700. Skipsnaglene lå slik at skipet opprinnelig kan ha ligget i sørvestlig-nordøstlig retning, til tross for disse hadde vært brakt ut av orden.

Størrelsene på skipsnaglene for sammenføyning av båtbordene antyder et rimelig stort fartøy, da den gjennomsnittlige størrelsen er på 50 mm, klinkhodene er på 29 mm, og de rektangulære rovene var 30 mm store. De var funnet i et relativt begrenset område, som kan mene at disse hadde opprinnelig satt på skipssiden mens den var intakt under gravleggingen. Med utgangspunktet i funnsted, beliggenhet av skipsnaglene og størrelsen på disse ble det mulig å konkludere med at skipet kan ha vært over tjue meter langt. Til sammenlikning var Gokstadskipet for eksempel som målestokk.

Det fremdeles er uløste gåter knyttet til gravhaugen, trekullslag, nedskrevne beretninger om intakte gravgods fra tidlige utgravning og siden funn av skipsnagler med intakte organiske materiale tyder på at det ikke bare var en enkel begravelsesbegivenhet den gang. Det spekuleres om trekull var kommet fra andre kremasjonsbegravelser som hendt etter gravhaugen var reist. Dette er kjent fra gravhaugen i Haugar, Tønsberg hvor det var oppdaget sekundære branngrav på yngre jordlag lagt ovenpå den opprinnelige gravhaugen. Denne hypotesen kan antyde at gravskipet ikke var brent da det ble hauglagt.

Litteratur

• Sigmund Alsaker; Herlaugshaugen : "-en kongegrav i det nordenfjeldske Norge-" : Leka-Skei 1996