Henrietta av England

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Henrietta Anna Stuart)
Hopp til navigering Hopp til søk
Henrietta av England, ca 1665
Henrietta Anna som barn. Tegning av Anthony van Dyck.

Henrietta Anna Stuart av England (født 16. juni 1644 i Exeter i England, død 30. juni 1670 på palasset i Saint-Cloud nær Paris) på fransk kalt Henriette d'Angleterre, og iblant kjent som Minette, var en fransk prinsesse, hertuginne av Orléans; gift med den franske prinsen hertug Filip I av Orléans. Hun var yngste datter av kong Karl I av England og Henrietta Maria av Frankrike.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Henrietta ble ved fødselen gitt en guvernante, Lady Dalkeith, grevinne av Morton, mens hennes mor straks etter reiste til Frankrike fra den engelske borgerkrigen. I 1646 nektet lady Morton å overlate Henrietta til parlamentets formynderi og flyktet i stedet med henne til det franske hoff utkledd som mann.

Henrietta vokste opp med sin mor i en bolig i Louvre, men som medlemmer av en avsatt kongefamilie var de ikke interessante hadde ikke omgang med hoffet; de fikk tidvis så lite penger at moren måtte selge sine smykker og ikke kunne kjøpe klær.

Men Henrietta synes å ha fått en god utdannelse. Et tegn på at hun ikke omgikkes ved det franske hoff, selv om hun hadde bodd i et av dets palass, var at verken kongen eller hans bror synes å ha visst hvordan hun så ut før ved hennes bryllup, og da ble overrasket over hvor vakker hun var.

Da hun var 17 år gammel, i 1661, giftet hun seg med nevøen Filip I, hertug av Orléans, sønn til hennes mors bror Ludvig XIII av Frankrike og eneste bror til Ludvig XIV av Frankrike. Ekteskapet var arrangert av Ludvig XIV og hans mor Anna av Østerrike direkte etter at monarkiet var blitt gjeninnført i England og hennes bror hadde inntatt tronen, noe som med et slag gav henne politisk betydning; det er blitt sagt at dette var den første selvstendige politiske beslutning av betydning som kongen tok, ettersom han frem til kardinal Mazarins død samme år hadde overlatt politikken til ham. Det ble også ansett som viktig å raskt gifte bort Filip, som var homoseksuell, og Henrietta utgjorde da i egenskap av prinsesse et raskt alternativ for å arrangere et rangmessig akseptabelt parti. Henrietta og Filip innledet aldri noe forhold med hverandre, og Filip foretrakk menn, særlig Chevalier de Lorraine, men han aksepterte å ha samleie med henne jevnlig for prokreasjonens skyld.

Ludvig XIV stod sin svigerinne svært nær, og han ble til og med tiltrodd å være den egentlige far til hennes barn. Både Louise de la Vallière og Athenais de Montespan var opprinnelig hoffdamer hos Henrietta, og hun oppmuntret i 1661 forholdet mellom kongen og Louise de la Vallière for å dempe ryktene om henne selv og Ludvig.[1] Ludvig sørget mer ved hennes død enn hva Filip gjorde, noe som også bidro til rykten. Det er aldri blitt bekreftet at Henrietta og Ludvig hadde et forhold, men hun var hovedperson ved mange av hans fester og hennes man var misunnelig på henne for den innflytelse hun utøvde på hans bror.

Henrietta er fremst kjent ved sin brevveksling med sin bror Karl II av England, som hun stod meget nær. Sammen med broren hjalp hun til med forhandlingene rundt den hemmelige Dovertraktaten i 1670, som var en offensiv og defensiv militærallianse mellom England og Frankrike.

Hun døde på palasset i Saint-Cloud, nær Paris, den 30. juni 1670, bare to uker etter avtalen var blitt undertegnet.

Da hun døde trodde mange at hun var blitt forgiftet av venner til hennes makes sjalu elsker og landsforviste gunstling Chevalier de Lorraine. Obduksjonen viste imidlertid at Henrietta Anna hadde dødd av bukhinnebetennelse utløst av et magesår.[2]. Fortsatt gjenstod imidlertid uklarheter. En slik betennelse skulle ha forårsaket smerte en lang tid, men Henrietta var bevitnet som frisk helt frem til den dag hun plutselig døde. Mistankene om mord bestod men har aldri kunnet bevises.

Barn[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cyril Hughes Hartmann: The King My Brother William Heinemann. London. 1954
  2. ^ James Robinson: «The History of Gastric Surgery», Chapter 20, page 239. The History of Gastroenterology.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Charles de Baillon: Henriette-Anne d’Angleterre, duchesse d’Orléans. Sa vie et sa correspondance avec son frère Charles II. Paris 1886
  • Christian Bouyer: Henriette-Anne d’Angleterre. Belle-soeur de Louis XIV. Pygmalion, Paris 2006, ISBN 978-2-7564-0002-0.
  • Julia Cartwright: Madame. A life of Henrietta, daughter of Charles I. and duchess of Orleans. Seeley and Co., London 1900 (PDF; 11,9 MB).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]