Henrich Gerners gate 23 (Moss)

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henrich Gerners gate 23 (Moss)
LandNorge
StedMoss
Kart
Kart
Henrich Gerners gate 23
59°26′17″N 10°40′04″Ø

Henrich Gerners gate 23 er et bygårdsannlegg i Moss. Gjennom tiden har adressen hatt flere ulike navn. Fra matrikkel i 1796 står huset oppført som Møllergade 44.[1] 74 år senere, i 1870, står huset oppført som Møllergade 68a.[2] I 1920 finner vi for første gang huset oppført som Henrich Gerners gate 23.[3] At huset har hatt tre forskjellige adresser, kan forklares med at huset ligger i et kryss mellom to gater, Møllergata og Henrich Gerners gate. Bygningen er vernet etter PBL[4] nemlig plan- og bygningsloven. Når en bygning er vernet etter plan- og bygningsloven, er dette for å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og videre generasjoner. [5]

Historie[rediger | rediger kilde]

Henrich Gerners gate 23 ble opprinnelig oppført på 1700-tallet, som en av flere bygårder i det som tidligere ble kalt "Briskebakken". Disse bygårdene var i starten eid av byens høkere, som regel i forbindelse med møllerdriften. [6]

I 1807 startet det en brann som gjorde at alle husene fra Henrich Gerners gate 6 og lenger ned i bakken, brant ned. Brannen spredte seg oppover Briskebakken, gjennom Møllergate, Konggaten og ned Mellom-Bjergstræde. Dette resulterte i at 34 hus brant ned, og at 200 mennesker ble husløse. [7] [8][9] Henrich Gerners gate ble bygd opp igjen etter kort tid, allerede i 1808. I 1996 brant huset igjen, da en russebil rygget inn i husveggen. [6]

Høker Torbjørn (f. 1757) var den første dokumenterte eieren (ut ifra kildene som ble tatt i bruk under denne artikkelen), i år 1796. [6] Familien besto av Høker Torbjørn, Torbjørns hustru Ingeborg Christophersdatter (f. 1771) og deres sønn Johan Henrich Torbjørnsen (f. 1776). Sammen med familien bodde tjenestepiken deres Anne Cathrine Olsdatter, Blondine Maria Christophersdatter, som var husbondens svigersøster og Christopher Nielssen som var husbondens svigerfar. På samme adresse bodde også Amund Jacobsen sammen med hans kone Gjertrud Pedersdatter og deres datter Anne Amundsdatter. [10]

Bernt Wold (f. 1827) sto oppført som eier fra folketelling i 1870.[11] Sammen med ham bodde hans kone Maren Olsen (f. 1828) og deres to barn Axel Wold (f. 1854) og Valborg Wold (f. 1865). Bernt Wold arbeidet på den tiden som møller, som kan være en god forklaring på hvorfor de valgte å bosette seg der de gjorde. I 1848 var det ti møller ved Mossefossen [12][13], og Wold arbeidet sannsynligvis på en av disse. Møller fikk et stort omfang på 1800-tallet, og ble i stor grad benyttet i byer og industriområder der vann rant gjennom. Da kunne møllene drives av vannkraften i området. Gjennom Moss renner Vansjø ut i havet gjennom en kanal. Dette førte til at Moss var et attraktivt område å plassere møllene i. Fossen i Moss er spesielt sentral i industrien i byen, da de fleste næringsvirksomhetene ble drevet av vannkraften herfra. Sagbruket, jernverket, bryggeriene, brenneriene, mølledriften cellulose- og papirindustri, skipsbygning og glassverket ble alle drevet av vannkraften fra Mossefossen. [14] [15] På grunn av så stor utbygging av møllene rundt området ved Mossefossen ble det bygget flere hus slik at alle som jobbet i møllene skulle få husholdning nært Mossefossen. [16]

I år 1893 står Olaf Olsen for første gang oppført som eier i Møllergade 2. [17] I 1900 står sagmester Olaf Olsen stadigvekk oppført som eier, men denne gangen sammen med sin kone og syv barn.[18] Ettersom sagbruket lå i nærheten av fossen, var dette et gunstig område for Olaf og familien å bosette seg i. Sagbruket dukket opp fra omtrent 1530 i mosseelva.[19] Den gangen (slutten av 1500 tallet) var det "utømmelige" kilder med trær i området og det oppsto raskt lønnsom aktivitet. Bøndene kom med tømmer, fikk betalt, og handlet med seg varer og utstyr. I første halvdel av 1600-tallet (1632) var det over 50 sagbruk knyttet til fossen. I andre halvdel av 1600-tallet (1661) var det 36 sagbruk og 12 kverner. Sagbruksvirksomheten sank, men antall kverner økte på 1700-tallet i Moss. Dette skyldes betydelige militære forretninger og en livligere handel med omegnen. Det var tilgangen på korn i Moss som gjorde at militæret befant seg rundt i byen. Allikevel ble dette sett som en negativ ting ettersom innbyggerne ble tvunget til å gi fra seg korn hver gang det var krig og uro. På 1800-tallet økte møllerdriften igjen, ettersom det i 1811 var registrert 10 møller langs fossen, mens det i 1882 var registrert 14 møller i Moss.[19][20]

Beboere[rediger | rediger kilde]

Møllergate 44

  • 1796 - Høker Torbjørnsen. [1] Torbjørnsen var den første dokumenterte eieren fra kildene som ble tatt i bruk under denne artikkelen. Huset var i familiens eie i ca. 40 år. [21]

Møllergate 68a

  • 1841 - Henr. Torbjørnsen.[22]
  • 1870 - Elise Evensen, Gunda Evensen, August Evensen, Alvilde Evensen, Bernt Wold, Maren Olsen, Axel Wold, Valbog Wold, Karen Eriksen, Tobias E. Pedersen, Emilie Augustdatter, Petter A. Hansen, Anna Pettersen og Johanne Andersen. [2]

Møllergate 2

  • 1884 - H. Wulff (tidligere oppgitt 68a.)[23]
  • 1893 - Olaf Olsen (tidligere matrikkelnummer 61a). [17]
  • 1900 - Sagmester Olaf Olsen og Hanna Olsen sammen med deres syv barn (to sønner og fem døtre). [18]

Henrich Gerners gate 23

  • 1920 - Kirketjener Olaf Olsen. [3]
  • 1923 og 1933 - Enkefru Hanna Olsen (Olafs kone). [24][25]

Byggestil[rediger | rediger kilde]

Gårdsbebyggelsen i Norge fra 1600-1700-tallet, spesielt fra Østlandet, ble en av inspirasjonskildene innenfor arkitektur. Når det kom til trearkitekturen hadde man to forskjellige retninger. En av disse var den klassisistiske retningen[26], med klassisistiske detaljer, ofte med knekte eller bratte takformer. Den andre retningen var mer nasjonalt rettet, det var her gårdsbebyggelsen fra Østlandet ble en inspirasjon. [27]

Huset er blitt modernisert i sveitserstil[28], hvor det er typisk med store takutstikk og høye grunnmurer.[29] Fra folketelling i 1900 står eiendommen beskrevet som en to-etasjes bygning med fem leiligheter, et uthus og et vedskjul. [6] I dag ser vi at huset har to etasjerer. Det er sannsynligvis ikke fem leiligheter i huset i dag, da det bare står to personer oppført på adressen. [30]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «001 Torbiørn Henrichsen - 0042 Møller Gaden - 001 Byen - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1801 for 0104P Moss prestegjeld - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 14. september 2021. 
  2. ^ a b «005 Emilie Augustdatter - 054* Møllergade 68 a - 001* - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1870 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 10. september 2021. 
  3. ^ a b Fortegnelse matrikulerede eiendomme i Moss med deres tomteareal, brandtaxt og skattetaxt. 1920. 
  4. ^ «Kart - Kulturminnesøk». Kulturminnesøk (engelsk). Besøkt 22. september 2021. 
  5. ^ Solvik, Fred (22. august 2020). «plan- og bygningsloven». Store norske leksikon. Besøkt 22. september 2021. 
  6. ^ a b c d Karin Behn Skjævestad. «Thorbjørngården» (PDF). Besøkt 13. september 2021. 
  7. ^ «Noen glimt fra livet i Moss rundt 1814». www.mosshistorielag.no. Besøkt 14. september 2021. 
  8. ^ «Bybrannen i Moss 1807 – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 14. september 2021. 
  9. ^ «Bybranner – Moss byleksikon». www.mossbyleksikon.no. Besøkt 14. september 2021. 
  10. ^ «001 Torbiørn Henrichsen - 0042 Møller Gaden - 001 Byen - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1801 for 0104P Moss prestegjeld - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 14. september 2021. 
  11. ^ «001 Bernt Wold - 054* Møllergade 68 a - 001* - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1870 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 13. september 2021. 
  12. ^ «Moss Aktiemøller – Moss byleksikon». www.mossbyleksikon.no. Besøkt 13. september 2021. 
  13. ^ «Mossehistorien: Møllene i Moss». Mossehistorien. Besøkt 13. september 2021. 
  14. ^ «Fossen». www.mosshistorielag.no. Besøkt 27. september 2021. 
  15. ^ «Mossefossen – Moss byleksikon». www.mossbyleksikon.no. Besøkt 27. september 2021. 
  16. ^ Dybdahl, Audun (1. februar 2021). «mølle – anlegg». Store norske leksikon. Besøkt 20. september 2021. 
  17. ^ a b Fortegnelse matrikulerede Eiendomme i Moss med deres Brandtaxt og Skattetaxt. 1893. 
  18. ^ a b «001 Olaf Olsen - 01 - 0053 Møllergade 2 - 001 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1900 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 14. september 2021. 
  19. ^ a b Arve Tomt Gundersen. «Mossehistorien: Møllene i Moss». Besøkt 23.09.2021. «1811 10 møller langs fossen" "1882 14 møller er registrert i bruk.» 
  20. ^ «Vannsjøvassdraget - Mossefossen - Regulering». www.mosshistorielag.org. Besøkt 27. september 2021. 
  21. ^ Karin Behn Skjævestad. «Thorbjørngården» (PDF). Besøkt 10.09.2021. 
  22. ^ matrikulerede Eiendomme i Moss med deres Brandtaxt og Skattetaxt. 1841. 
  23. ^ «Moss Matrikkel 1884». www.mosshistorielag.no. Besøkt 13. september 2021. 
  24. ^ Fortegnelse matrikulerte eiendomme i Moss med deres tomteareal, brandtakst og skattetakst. 1923. 
  25. ^ Fortegnelse Matrikulerte eiendomme i Moss med deres tomteareal, brandtakst og skattetakst. 1933. 
  26. ^ Brochmann, Odd (16. juli 2021). «arkitektur i Norge». Store norske leksikon. Besøkt 20. september 2021. 
  27. ^ Brochmann, Odd (16. juli 2021). «arkitektur i Norge». Store norske leksikon. Besøkt 16. september 2021. 
  28. ^ «Kart - Kulturminnesøk». Kulturminnesøk (engelsk). Besøkt 22. september 2021. 
  29. ^ «Hva er sveitserstil - Bygg og Bevar». www.byggogbevar.no (norsk). Besøkt 22. september 2021. 
  30. ^ «Gule Sider® Kart». kart.gulesider.no. Besøkt 16. september 2021. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Henrich_Gerners_gate_23_(Moss)&oldid=23654868»