Hektor-dommen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hektor-dommen (Rt. 1950 s. 1108) er en dom avsagt av Norges Høyesterett den 12. desember 1950 om fordeling av forsikringsansvar.

Saken gjaldt skipet DS «Hektor», bygget i 1921 og eid av Bruusgaard Kiøsteruds Skibsaktieselskab i Drammen, som havarerte i åpen sjø 7. mai 1946. Spørsmålet var om havariet skyldtes det harde været som hadde vært i januar 1946 på en reise skipet hadde til Norfolk, sammenholdt med skipets alder på over 25 år, eller om bombingen som skipet ble utsatt for 22. mars 1945, under andre verdenskrig, kunne være en del av årsaken. Spørsmålet var avgjørende for om det var Statens Krigskaskoforsikring eller Skibsassuranceforeningen «Vidar» som skulle dekke skaden, eller eventuelt en fordeling. Høyesteretts flertall slo fast at bombingen var en avgjørende årsak til skaden, og fordelte forsikringsansvaret med 60 % på Statens Krigskaskoforsikring og 40 % på Skibsassuranceforeningen «Vidar».

Høyesterettsdommen har blitt et prejudikat for at en hendelse som inntreffer i forsikringsperioden kan føre til en skade som inntreffer etter at forsikringsperioden er utløpt, og følgelig føre til at forsikringen skal gjelde. I ettertid har dette medført at det i flere sjøforsikringer er tatt inn såkalte «anti-hektor-klausuler» for å sikre seg mot slikt ansvar.