Havbunnslogging

Havbunnslogging er en teknikk for kartlegging av hydrokarboner under havbunnen på kontinentalsokkelen. Den foregår ved hjelp av elektromagnetisk teknologi (EM-teknologi) og gjør bruk av en spesiell type elektromagnetisk stråling med lav frekvens og høy energi.

EM-bølgene som brukes til havbunnslogging i Nordsjøen har lave frekvenser (typisk 0,1 til 10 Hz) og høy energi, gjerne flere tusen ampere over antenner som kan være 100 til 200 meter lange.

Seismiske undersøkelser

Oljeleting ved hjelp av seismiske undersøkelser foregår ved at man sender kraftige lydbølger ned i grunnen, og så blir ekkoet av lydbølger som kommer tilbake registrert og brukt til å danne et bilde av forholdene i dypet. Seismiske undersøkelser kan brukes til å finne reservoarer, men ikke til å skjelne mellom olje- og vannreservoarer. Tidligere måtte oljeselskapene derfor bore brønner ned i reservoaret for å bli sikre på om det inneholdt vann eller olje.

EM supplerer seismikken

I dag kan oljeselskapene bruke EM i tillegg til seismikk, og dermed få et mye sikrere estimat på om strukturen inneholder hydrokarboner. Den elektromagnetiske teknologien er svært fintfølende, og gjør det billigere og mer effektivt å lete etter og utvinne olje og gass.

Havbunnslogging og oljeleting ved hjelp av EM foregår ved at et skip tauer en sender like over havbunnen. De kraftige elektromagnetiske bølgene som sendes ut forplanter seg gjennom sjøvannet, videre ned i havbunnen, ned i reservoaret, gjennom reservoaret, opp gjennom havbunnen igjen, og inn i et nett av mottakerantenner som er lagt ut på sjøbunnen.

Elektromagnetiske bølger brer seg ulikt gjennom olje/gass og andre medier, og retursignalene kan derfor brukes til å lage et bilde av undergrunnen med eventuelle reservoarer som øker sannsynligheten for å gjøre funn.