Hauk Erlendsson
| Hauk Erlendsson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. århundre | ||
| Død | 1334 | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, Lovseiemann, skribent | ||
| Nasjonalitet | Island | ||
Hauk Erlendsson (ca. 1265–1334) var en islandsk lovkyndig som også regnes som forfatteren av Hauksbok, et stort håndskrift med avskrifter av blant annet sagaer og avhandlinger. Det inneholder også et kapittel om matematikk, kalt «Algorismus», og en versjon av Voluspå.
Hauk Erlendsson nevnes første gang i 1294 da han ble utnevnt til lagmann på Island. Etter noen år flyttet han til Norge og ble lagmann under kong Håkon V Magnusson. På Island hadde han tatt til orde mot kirkens økende makt; i Norge ble han kongens rådgiver i det tidvis anspente forholdet til Island. I 1302 nevnes han som lagmann i Oslo, men var tilbake i Bergen i 1303, trolig i Gulatinget, der han satt til 1322.[1]
I kapittelet «Algorismus» i Hauksbok introduseres null og arabiske tall som Hauk tilskriver indverskir (= indiske) menn.[2]
Han døde i 1334, sannsynligvis i Bergen der han inntil 1318 stod som eier av Audunsgården,[3] oppkalt etter sin tidligere eier Audun Hugleiksson som kong Håkon lot henrette i 1302. Audunsgården lå nær Jonskirken og Munkeliv kloster på Strandsiden, på hjørnet av nåværende Strandgaten og Smørsallmenningen.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Johansen, Nils Voje: «Hauk Erlendsson» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 5. mai 2025 fra [1]
- ^ [2] Viggo Brun: Regnekunsten i det gamle Norge (s. 31), Universitetsforlaget 1962
- ^ Johansen, Nils Voje: «Hauk Erlendsson» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 5. mai 2025 fra [3]
- ^ Audunsgården, Bergen byleksikon
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- P. A. Munch: «Om Ridderen og Rigsraaden Hr. Hauk Erlendssøn, Islands, Oslo og Gulathings Lagmand, og om hans litterære Virksomhed, i Samlede Afhandlinger I (1873)