Hasselblad (selskap)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Hasselblad AB»)
Victor Hasselblad AB
Org.formAktiebolag
BransjeFotografi
Etablert1841
MorselskapShriro (20032011)
HovedkontorGöteborg
LandSverige
Produkt(er)Kamera og scannere
Grunnlegger(e)Victor Hasselblad
Antall ansatte 200
Nettstedwww.hasselblad.com (en, de, fr, ja, zh)

Victor Hasselblad AB er en svensk produsent av mellomformat-kameraer og fotografisk utstyr, med hovedkontor i Göteborg, Sverige.

Selskapet er best kjent for sin produksjon av mellomformat-kameraer. Victor Hasselblad AB har produsert mellomformat-kameraer siden andre verdenskrig.

Nesten alle fotografiene som ble tatt av NASA under Apollo-programmet ble tatt med spesialtilpassede Hasselblad-kamera, og fortsatt ligger det tolv Hasselbladkameraer igjen på månen.[1]

Hasselblads opprinnelige V-system kameraer er fremdeles i utstrakt bruk blant profesjonelle og avanserte amatørfotografer. En av grunnene til Hasselblads popularitet blant fotografer er selskapets fokus på bakoverkompatibilitet, og kvaliteten optikken de produserer. Deres nyere H-system kameraer, produsert i samarbeid med Fuji, er markedsledende innen mellomformat-markedet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Selskapet ble grunnlagt i 1841, av Fritz Wictor Hasselblad (1816–1893) under navnet «Fritz W Hasselblad & Co» (F.W.H & Co). F.W.H & Co var fra starten av et handelsselskap, som drev med handel av bla. tøy, sytilbehør og husholdningsartikler. Selskapet ble overtatt av sønnen, Arvid Victor Hasselblad, I 1871, og i 1885 begynte de å importere fotografiske produkter som kameraer og fotografisk film.

I løpet av sin bryllupsreise, så traff Arvid Hasselblad George Eastman, grunnleggeren av Eastman Kodak og i 1888 ble Hasselblad enedistributør av Kodakprodukter i Sverige.

Selv om Arvid Hasselblad i utgangspunktet ikke hadde særlig store forhåpninger til inntjening fra Hasselblads salg av fotoprodukter[2], så ble denne delen av forretningen etterhvert såpass lønnsom, at selskapets fotografiske avdeling i 1908, ble skilt ut i et eget selskap, Fotografiska AB. Selskapet omfattet en landsomfattende nettverk av utsalg og foto-laboratorier.

Den daglige driften av selskapet ble etterhvert overlatt til Karl Erik Hasselblad, Arvid Hasselblads sønn. Karl Erik sendte rundt 1924, sin sønn Victor Hasselblad til Dresden i Tyskland for å lære seg mer om kameraindustrien. Dresden var på dette tidspunktet verdensledende innen optikk-industrien. Victor brukte de neste årene på å studere og jobbe innen kamera- og foto-industrien, og tilbragte bla. en periode i Rochester i New York, hos George Eastman, før han dro tilbake til Sverige for å jobbe i Hasselblad AB. Grunnet uoverensstemmelser med familien, så forlot Victor selskapet, og startet i 1937 sin egen fotoforretning i Göteborg, Victor Foto.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Etter at det svenske militæret under den andre verdenskrig fikk tak i et fungerende tysk overvåkningskamera for luftfoto fra et tysk fly som hadde styrtet, innså de at å utvikle et kamera for eget bruk, ville innebære en strategisk fordel. Våren 1940, kontaktet de Victor Hasselbad, og ba om hjelp til å utvikle et. Victor Hasselblad startet i april 1940 selskapet Ross AB som skulle jobbe med å utvikle dette kameraet, og begynte utviklingen av kameraet kalt HK7.

Ross AB utvidet seg raskt, og innen utgangen av 1941 hadde selskapet over 20 ansatte, da det svenske luftforsvaret ba om en ny type kamera, med større negativ, og som kunne monteres permanent til flyene. Fra 1941 til 1945, leverte Hasselblad 342 kameraer av denne modellen, kjent som SKa4, til det svenske forsvaret[2].

Da Karl Erik Hasselblad døde i 1942, tok Victor over familieselskapet. Selskapet produserte i løpet av krigen deler til klokker, i tillegg til kameraene de produserte for det svenske forsvaret.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Etter krigen fortsatte Hasselbad å produsere deler til klokker og urverk. I tillegg utviklet de og produserte en lysbildeframviser, samt bildeler for Saab.

Victor Hasselblads ambisjoner var dog å produsere kameraer av høy kvalitet, for sivil bruk. De første design-skissene og modellene for et kamera som skulle hete Rossex, forelå i 1945-1946. En intern konkurranse for designet av deler av kameraet ble avholdt. I 1948 lanserte Hasselblad kameraet som skulle bli kjent som 1600F. Kameraet hadde et veldig komplekst design, noe som gjorde at det ikke var pålitelig og gikk lett istykker. Selv etter at Hasselblad kom ut med en forbedret versjon i 1950, så hadde kameraet en tendens til å gå i stykker. Noe av grunnen til disse svakhetene lå muligens i bakgrunnen som klokkemakere, til de fleste som var med å utvikle kameraet, noe som gjorde at designet var veldig avansert, men mer delikat enn hva som egentlig var nødvendig for et kamera.

I 1953 kom Hasselblad ut med 1000F, et kamera som var en betydelig forbedring. Dette kameraet fikk svært gode anmeldelser av det amerikanske fotobladet Modern Photography, som kjørte det gjennom en svært omfattende test som bla. inkluderte å slippe det i bakken to ganger, uten at det gikk i stykker.

Vendepunktet for Hasselblad[rediger | rediger kilde]

Det virkelige vendepunktet for Hasselblad kom i 1957, da kameramodellen 1000F ble erstattet med 500C. 500C dannet grunnlaget for Hasselblads produkter for de neste 40 årene, med enkelte varianter fremdeles i produksjon i 2008. Det tok likevel 3 år til før kameradelen av Hasselblads forretning begynte å gå med overskudd. Før 1960 var det Hasselblads salg av importerte fotografiske materiale, inkludert distribusjon av Kodak-produkter som hadde subsidiert og holdt driften i gang.

NASA begynte i 1962 å benytte Hasselblad-kameraer i sitt romfartsprogram. Flere av Hasselblads innovasjoner etter dette tidspunkt kom som et resultat av tilpasninger og modifikasjoner NASA ba om.[3] Mens Hasselblad hadde sett en sakte men stadig økende popularitet blant profesjonelle fotografer utover 1950-tallet, så førte oppmerksomheten de fikk i forbindelse med NASAs bruk av Hasselblad-kameraer til en dramatisk økning i gjenkjenneligheten av Hasselblads merkevare. Kun noen få år senere, i 1966, bestemte Hasselblad seg for å konsentrere seg kun om kameradelen av forretningen, som på dette tidspunktet oppnådde stadig forbedrede resultater. Hasselblad Fotografiska AB som sto sto for den delen av bedriften som solgte fotoutstyr og drev detaljhandel ble solgt til Kodak.

1970-tallet og senere[rediger | rediger kilde]

I 1976 solgte Victor Hasselblad, Hasselblad AB til et svensk investeringsselskap, Säfveån AB. En betydelig del av inntektene fra dette salget ble etter hans død i 1978 overlatt til Hasselblad-stiftelsen som bla. årlig deler ut Hasselbladprisen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Akam.no – Det ligger tolv Hasselbladkameraer på månen, besøkt 24. juni 2011.
  2. ^ a b «History of Hasselblad». Hasselblad AG. Arkivert fra originalen 8. februar 2012. Besøkt 3. mars 2009. 
  3. ^ Wildi 2000

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]