Harald Blåtanns gullskive

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Harald Gormsson (Blåtann),
dansk konge ca 958 - ca 987.
Litografi (ca 1685) fra: Bildarchiv Austria.
The Curmsun Disc - framside

Harald Blåtanns gullskive (Curmsun-skiven) er en konkav gullskive som veier 25.23 gram og har en diameter på omtrent 4,5 cm. Skiven ble funnet opprinnelig i 1841 og har en inskripsjon som omtaler den danske kongen Harald Blåtann (Gormsson).

Inskripsjonen[rediger | rediger kilde]

The Curmsun Disc - bakside

Ordene på framsiden av skiven er adskilt med små kors, og teksten kan trolig tydes slik:

Original
+ARALD
CVRMSVN
REXADTAN
ER+SCON+J
VMN+CIV
ALDIN+
tilordnet
ARALD
CVRMSVN
REX_AD_TANER
SCON
J_VMN
CIV_ALDIN
tydning
HARALD
GORMSSON
KONGE (REX) OVER DANANE
SKÅNE eller SCANIA
JUMNE (Jomsborg)
CIVITAS ALDINBURG

I «Beretningen om Hamburg stift» av Adam av Bremen, er byen Oldenburg nevnt slik i den latinske teksten: Aldinburg civitas magna Sclavorum est»[1]. CIV ALDIN viser dermed til et gammelt navn på byen Oldenburg i Holstein (slavisk navn: Starigard). På Harald Blåtann sin tid ble byen et suffraganbispedømme under erkebiskopen i Bremen. En kan således tenke seg at hele teksten på skiven kan leses slik: «Harald Gormsson, konge over Danmark og Skåne, fra JUMNE i bispedømmet Oldenburg».

Skiven blir gjerne omtalt som The Curmsun disc som skriver seg fra en misoppfatning av ordet CVRMSVN (Gormsson).

Skattefunn fra vikingtiden[rediger | rediger kilde]

Gullskiven skal ha blitt funnet som en del av et skattefunn fra vikingtiden, oppdaget i 1841 i krypten av en kirkeruin i landsbyen «Wiejkowo» i Pommern i Polen. Stedet ligger like øst for elven Dziwna, og i nærheten av der en tror at vikingborgen Jomsborg (Jumne) lå, frem til at den ble erobret og ødelagt av kong Magnus den gode omkring år 1043.

Skattefunnet omfattet mange mynter fra middelalderen, minst to sverd og flere gull- og sølvgjenstander. Deler av funnet ble liggende på stedet og ble på det nærmeste avglemt, men hundre år senere (omkring 1945) ble det funnet frem igjen av en lokal prest. Gjenstandene ble da solgt til ulike kjøpere, og gullskiven kom til å bli eid av en polsk major, Stefan Sielski. I 1986 flyttet familien hans til Malmø i Sverige. Lenge var gullskiven ikke regnet som særlig verdifull, og ble liggende i en eske sammen med gamle knapper og lignende. I forbindelse med en skoleoppgave i 2014, tok 11 år gamle Maja Sielski i Malmø, med seg skiven og viste den til sin historielærer[2]. Det resulterte i at skiven ble undersøkt av forskere, og den svenske arkeologen Sven Rosborn kunne etter hvert opplyse at det virkeleg var en gullskive som skrev seg fra tiden da kong Harald Blåtann levde[3].

Datering[rediger | rediger kilde]

Gullskiven ble undersøkt ved Lunds Universitet[4] som kunne konstatere at overflate og legering samsvarte med andre gjenstander fra den siste perioden av tidlig middelalder. Metallurgiske analyser[5] viser at skiven har et høyt gullinnhold, på litt over 91%.

Flere teorier om en mer presis datering, har vært diskutert. Skiven kan ha vært Harald Blåtann sitt segl, tilvirket i forbindelse med hans innsettelse som konge[6]. En har også vært inne på tanken om at skiven kan ha vært en form for bryllupsgave i anledning av det andre giftemålet til Harald Blåtann, som trolig skjedde i 960-årene. Arkeolog Sven Rosborn har satt frem en teori om at skiven var blitt laget av en frankisk munk i forbindelse med Harald Blåtann sin død[7], omkring 987.

JUMNE / Jomsborg[rediger | rediger kilde]

Det er verdt å merke seg at inskripsjonen JVMN på gullskiven, samsvarer sterkt med «JUMNE», navnet som ble benyttet omkring år 1075 av Adam av Bremen i «Beretningen om Hamburg stift»[8]. Skalden Arnor jarleskald nevnte «sunnr at Jómi» i diktet «Hrynhenda»[9] som ble skrevet til Magnus den gode omkring år 1045. Først langt senere ble navnet «Jomsborg» og omtalen av «jomsvikinger» benyttet av de norrøne sagaskriverne og skaldene, sannsynligvis aller først i diktet «Jomsvikingdråpa» som skalden Bjarne Kolbeinsson skrev tidlig på 1200-tallet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Adami Gesta Hammaburgensis tekst på latin (Schol. 29).
  2. ^ Maja Sieleski Oppdaget en 1000 år gammel skatt (TVP.INFO)
  3. ^ Zyśk, Daniel Polish Press Agency, Science and Scholarship, 2014
  4. ^ Tilverkings-teori Arkivert 8. juni 2017 hos Wayback Machine. Lunds Universitet
  5. ^ «The Curmsun Disc website – Metallurgical Analysis». Arkivert fra originalen 3. oktober 2017. Besøkt 17. juni 2017. 
  6. ^ Weman, P. (2016) The Curmsun Disc - Harald Bluetooth´s Golden Seal? Academia.edu
  7. ^ Rosborn, S. (2014) A unique object from Harald Bluetooth´s time? Malmö: Pilemedia, side 10-11
  8. ^ Adam av Bremen Beretningen om Hamburg stift, (Aschehoug 1993) t.d. i 2.bok, kap. 27
  9. ^ Hrynhenda, Magnússdrápa Arkivert 9. august 2016 hos Wayback Machine. av Arnor Jarleskald (Skaldic Project)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]