Hans Hammond

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Hammond
Født24. september 1733
Meldal
Død15. september 1792 (58 år)
Rakkestad
Søsken Thomas von Westen Hammond
Beskjeftigelse Skribent, prest
Nasjonalitet Danmark-Norge

Hans Hammond (født 24. september 1733, i Meldal, død 15. september 1792 i Rakkestad) var en norsk prest og forfatter.

Liv[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av sogneprest Thomas Hammond i Meldal og Else Sophie Frisch. Etter å ha mistet faren tidlig vokste han opp hos farens ettermann, sogneprest Hans Hornemann. I 1752 gikk han ut av Trondheim katedralskole og fikk deretter attestas ved København Universitet. I 1759 ble han utnevnt til personalkapellan ved Trondheim domkirke. Året etter ble han forflyttet til Trondhjems hospital, og fra 1764 var han residerende kapellanBragernes. I 1774 ble han prest ved den danske kirken i London, men han vendte tilbake til Bragernes allerede året etter, nå som sogneprest. Fra 1782 til sin død var han sogneprest i Rakkestad.

Hammond utga Den nordiske Missions Historie (1784), som inneholder mange originaldokumenter. Det er også er et forsvarsskrift for Thomas von Westen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]