Han Pingdi
| Han Pingdi | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9 f.Kr. Dingzhou | ||
| Død | 3. feb. 6 Xi'an | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Empress Wang | ||
| Far | Liu Xing | ||
| Nasjonalitet | Det vestlige Han-dynasti[1] | ||
Keiser Píng av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢平帝; forenklet kinesisk: 汉平帝; hanyu pinyin: Hàn Píngdì; født 9 f.Kr. i Lunu i furstedømmet Zhongshan, død 3. februar 6 e.Kr. i Chang'an), født Liú Jīzǐ (劉箕子), skiftet navn til Liú Kàn (劉衎), tempelnavn Xiàopíng (孝平; «filial og fredelig», var den fjortende keiseren av det tidlige kinesiske Han-dynastiet, kjent som det Det vestlige Han-dynasti, fra 1 f.Kr. til 5 AD.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hans far Liu Xing (劉興) var yngste sønn av keiser Yuan og lillebror til keiser Cheng. Hans mor var en av prins Xings kvinner, konsort Wei (衛姬). Prins Jizi hadde tre søstre (navnene kjennes ikke lenger) men ingen brødre. Han ble født med en hjertelidelse som kunne gi han sirkulasjonsproblemer i den grad at hans lepper og andre kroppsdeler ble blå. Han ble oppdratt av sin mormor konsort Feng Yuan, en av keiser Yuans konkubiner, som da hadde tittelen enkeprinsesse i prins Xings fyrstedømme.
Ved tiden for prins Jizis fødsel ble prins Xing ansett for potensiell keisertronfølger, ettersom keiser Cheng ikke hadde noen arvinger, men etterhvert utpekte keiser Cheng sin nevø (prins Jizis nevø) Liu Xin (劉欣), ettersom keiser Cheng anså prins Xin som bedre egnet enn prins Xing, og dessuten ville adoptere prins Xin som sin sønn. Da keiser Cheng døde i år 7 f.Kr. overtok prins Xin tronen som keiser Ai (Han Aidi).
Samme året, da prins Jizi var bare to år, døde prins Xing, og prins Jizi arvet hans fyrstedømme som prinsen av Zhongshan (som omtrent tilsvarer det moderne Baoding i Hebei). Han var fortsatt periodisk plaget av sin sykdom. Hans bestemor enkeprinsesse Feng engasjerte mange leger og bad ofte til gudene for ham. Da keiser Ai i år 6 f.Kr. førte om sin nevøs sykdom sendte han keiserlige leger og sin personlige assistent Zhang You (張由) for å behandle ham. Dette fikk imidlertid alvorlige konsekvenser for enkeprinsesse Feng.
Zhang You var selv rammet av sykdom av psykiatrisk natur, muligens bipolar lidelse), og da han kom til Zhongshan ble han brått rasende og skyndte seg tilbake til hovedstaden Chang'an. Der ble han utbedt seg en forklaring for sin oppførsel, og han valgter da å finne opp en rettferdiggjørelse: Han hevdet å ha avdekket at enkeprinsesse Feng benyttet seg av heksekunst for å forbanne keiser Ai og hans bestemot, enkedronning Fu. Enkedronning Fu og enkeprinsesse Feng hadde vært rivaler fa de begge vat konfubiner for keiser Yuan, og nå bestemte enkedronning Fu seg for å benytte anledningen åog ramme enkeprinsesse Feng. Hun sendte evnukken Shi Li (史立) for å etterforske, og Shi torturerte en rekke av enkeprinsesse Fengs slektninger (blant annet hennes søster Feng Xi (馮習) og svigerinne Junzhi (君之)), noen til døde, man klarte ikke å bygge noen sikker sak mot enkeprinsesse Feng. Shi Li bestemte seg da å la enkeprinsesse Feng vite hvem som stod bak etterforskningen. Da hun skjønte at det var selveste enkedronning Fu, trakk hun seg tilbake til sitt palass og begikk selvmord.
Prins Jizi, da fortsatt et småbarn, ble spart. (Enkeprinsesse Fengs rykte ble senere opprettet, og hennes anklagere strengt straffet, i 1 f.Kr., ryyrt både keiser Ai og enkedronning Fu var død.)
Keiser[rediger | rediger kilde]
Etter at keiser Han Aidi døde barnløs, ble tronen overtatt av Liu Kan, som ble keiser Píng da han bare var ni år gammel. Storenkekeiserinne Wang Zhengjun gjorde sin nevø Wang Mang til regent. Wangs sønn Wang Yu var misfornøyd med farens diktatoriske styre, og han sammensverget seg med keiser Píngs mors brødre fra Wei-klanen mot Wáng, men sammensvergelsen ble oppdaget, og ikke bare brukte Wang Mang anledningen til å få drept Wang Yu og weiene (med unntak av Píngdìs mor konkubine Wei), men han anklaget også mange faktiske og potensielle politiske fiender for å være del av sammensvergelsen og fikk dem enten henrettet eller sendt i eksil. Etter dette var det Wang Mang som hersket, og Hàn-dynastiet fortsatte bare i navnet. I tillegg gjorde Wáng sin datter til Píngdìs keiserinne for å legitimere maktovertagelsen.
Keiser Píng skal ha blitt forgiftet av Wang Mang da han hadde regjert i mindre enn seks år, siden Wáng var bekymret for at han kunne ta hevn over hans onkler.
Tronfølge[rediger | rediger kilde]
Hans etterfølger ble spedbarnet Ruzi Ying, som Wang Mang hadde utvalgt.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Josef Guter: Lexikon zur Geschichte Chinas. Sieben Jahrtausende im Überblick. Marix-Verlag, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-40-1.
- Bielenstein, Hans (1986): «Wang Mang, the Restoration of the Han Dynasty, and Later Han,» i The Cambridge History of China: Volume I: the Ch'in and Han Empires, 221 B.C. – A.D. 220. Edited by Denis Twitchett and Michael Loewe. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-24327-0.
| Forgjenger: Han Aidi |
漢朝皇帝 Keiser av Hàn |
Etterfølger: Ruzi Ying |