Hamun-i-Helmand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Hāmun-e Helmand er en sumppreget innsjø lengst sørøst i Iran nær grensa til Afghanistan. Dens viktigste tilløp er elva Helmand. Sammen med elvene Hamun-e Puzak og Hamun-e Saber i Iran danner den de sammenhengende våtmarksområdene i Sistan i grenseområdene mellom de to landene.

Mesteparten av vannet i innsjøen kommer fra nedbørfelter i nabolandet Afghanistan. I 1976, da elvene i Afghanistan rant regelmessig, var vannstanden i innsjøen relativt høy. Mellom 1999 og 2001 tørket innsjøen imidlertid nesten helt inn og forsvant, som man kan se av satellittbildene fra 2001.

Når det er tørke i Afghanistan, eller vannstanden i elvene som forsyner innsjøen blir redusert av andre naturlige eller menneskeskapte årsaker, blir sluttresultatet en tørr innsjø i Iran. I tillegg, når innsjøen er tørr, blåser vinden finkornet sand opp fra den tørrlagte innsjøbunnen, og avsetter den i sanddyner i de over hundre fiskerlandsbyene langs den tidligere bredden. Endringer i vannbruken og omfattende regn i regionen medførte av mye av vannet kom tilbake til innsjøen i 2003.[1]

Vannstanden i Hamounsjøen i Iran/Afghanistan i 1999, 2001 og 2003.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «History of Environmental Change in the Sistan Basin». www.envirosecurity.org. Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 20. juli 2007.