Halvmåneordenen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Portrett av admiral Nelson. I uniformshatten bærer han den kostbare juvelen han fikk i gave fra sultan Selim III. På uniformen har han sin selvkomponerte ordensstjerne øverst til høyre på brystet. Maleri av Lemuel Francis Abbott.
Ordenstegn for Halvmåneordenen sammen med andre ordener i en plansje fra Aristide-Michel Perrots verk Collection historique des ordres de chevalerie civils et militaires fra 1820

Halvmåneordenen er betegnelsen på det man i Europa oppfattet som en orden tildelt av den osmanske sultanen, opprinnelig for å belønne admiral  Nelson og hans menn for den britiske seieren over Napoléon i Egypt, og som senere også ble franskmenn, spaniere og russere til del. Forestillingen hadde sitt opphav i belønninger osmanene ga som takk for seieren. Den første slike belønning besto av en kostbart utstyrt çelenk, en juvel til å bære i hodeplagget, tildelt Nelson i 1798.[1][2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Osmanene innstiftet imidlertid aldri noen Halvmåneordenen.[3] Tradisjonen med å tildele kostbare gaver, i særdeleshet juvelbesatte medaljonger og brosjer, fortsatte. Slike ble flere prominente briter til del. Etter ytterligere britiske seire mot franskmennene i Middelhavet ble det i 1801 videre innstiftet en medalje til minne om seieren i Egypt.[3] Denne ble gitt britiske sjøfolk. Halvmåne og stjerne gikk igjen som motiv i både juveler og medaljen, dog ikke i hodeprydsjuvelene av den type Nelson fikk, og de to symbolene ble oppfattet som ordenstegn.[4]

Juvelgavene og medaljene ble i Storbritannia og andre europeiske land oppfattet som en orden i to klasser. Den ble av britene gitt navnet Halvmåneordenen, Order of the Crescent. Nelson fikk utformet en ordensstjerne i europeisk stil til å bære på sin uniform.[5] Illustrasjoner som tilsvarer denne er å finne i bøker om ridder- og fortjenstordener[6] og Halvmåneordenen endte opp som uomtvistet sannhet innen numismatikk og faleristikk.[5]

Forestillingen om Halvmåneordenen figurerte i ordenslitteraturen inntil nærmere studier av osmanske arkiver og dokumenter viste at det ikke er belegg i osmanske kilder for å hevde at ordenen eksisterte.[3] Ordensvesen etter europeisk mønster eksisterte ikke i Det osmanske rike før 1830-tallet. Det ble da innført mye som et resultat av forventninger fra europeisk side, særlig i diplomatiske og militære sammenhenger, om at det burde tildeles ordener.[3] De første osmanske ordener var Æresordenen (1831) og Hedersordenen (trolig tildelt første gang i 1839). Virkelig gjennomslag og utbredelse for ordensvesenet kom likevel først med innstiftelsen av Mecidi-ordenen i 1852.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ottoman Orders and Decorations as Forms of Honor, Ottoman Bank Archives and Research Centre. Lest 20. august 2015.
  2. ^ «Chelengk», National Maritime Museum. Lest 20. august 2015.
  3. ^ a b c d Edhem Eldem: Pride and Privilege. A History of Ottoman Orders, Medals and Decorations, Istanbul: Ottoman Bank Archives and Research Centre, 2004, se kapittelet «The Myth of the 'Order of the Crescent', 1799–1801», s. 24–39.
  4. ^ Ottoman Orders and Decorations as Forms of Honor, Ottoman Bank Archives and Research Centre. Lest 20. august 2015. Sitat: «Attempting to express the exceptional nature of the gift bestowed upon Nelson, the British envoy Spencer had established a parallel between the çelenk and the format of a western order, using terms such as badge and insignia. Another point of interest concerns a second mysterious decoration allegedly sent to Nelson in 1799 and referred to in western public opinion as the "Order of the Crescent." While Ottoman sources considered both objects simple honorific gifts presented to a loyal ally of the empire, the British interpreted them according to western norms, thus inventing a tradition of orders which had hitherto not existed in the Ottoman Empire.»
  5. ^ a b Eldem, 2004, s. 36.
  6. ^ Eksempelvis Gustav Adolph Ackermann: Ordensbuch sämtlicher in Europa blühender und erloschener Orden und Ehrenzeichen, 1855, plansje XXVII og omtale s. 122–123.
  7. ^ Edem, 2004, kapittel 2 og 3.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Edhem Eldem: Pride and Privilege. A History of Ottoman Orders, Medals and Decorations, Istanbul: Ottoman Bank Archives and Research Centre, 2004, ISBN 9759369281.