Hallem (Verdal)
Hallem er en grend lokalisert i kommunen Verdal nord for Stiklestad og sør for Leksdalsvatnet.
Det har vært bosetning i Hallem helt tilbake til istiden, men første dokumentert beboelse er i starten av 1600-tallet.[1]
[rediger | rediger kilde]
Det er to dokumenterte versjoner på hvordan navnet Hallem er blitt til. Første er det Gerhard Schøning som nevner i forbindelse med hans reise til Stiklestad i 1794:
«Gaarden Hallem ligger omtrent en halv Fjerding nordenfor Stikkelstad Kirke, under og paa den søndre side af en Bjergaas, som ligger mellem den eller Værdalen og det saa kaldte Lexdals-Vand. Navnet, de her forekommende Alderdoms Levninger, er gamelt Sang Stemmer deri overeens, at bemeldte Gaard Hallem eller som en Deel kalde den, Hallum, har i de ældre Tider Været af stor Betydenhed. Navnet har uden Tvivl i bemeldte Tider været Hallheim, et Sted, hvor et Hof, en Kongens Huus eller Bolig, som de Gamle kaldte Hall, var at finde.»[2]
Det andre stedet beskrivelse av navnet Hallem er nevt er i Verdalsboka: Bind III, Gårds/slektshistorie.
«Navnet: af Halleime 1430, 1491. Hallym 1520. Hallem 1530 Hallem 1559, 1590, 1610. Hallum 1664, 1723. Halleimr, en sammensetning med heimr, hvor forste ledd vel er adjektivet liallr, heldende. Finnes også på Inderoy i formen Hellem og som forsvunnet navn i Rakkestad.»[3]
Geografi[rediger | rediger kilde]
Den store innlandsisen trakk seg tilbake og var ved Hallem for 10 200 år siden. Ved Hallem lå isen i ro noen år, og det dannet seg en stor morenerygg. For 7 000 år siden sto sjøen 65 meter over dagens nivå. Forbindelsen mellom Leksdalsfjorden og Verdalsfjorden ble brutt, og Leksdalsfjorden ble en lun havbukt med åpning mot nord. Ryggen på Hallem dannet forbindelsen mellom ytre og indre Verdalen, og ble dermed et strategisk viktig område.[4]
I dag finner vi et variert kulturlandskap på Hallem. Dyrkamark er oppbrutt av beiteområder og andre udyrka områder.[4]
Gårdene i Hallem[rediger | rediger kilde]
Hallem har i hovedsak vært delt opp i fire gårder, men har nok tidligere også vært bare to gårder, Øvre Hallem og Store Hallem. Det har eksistert og finnes fortsatt flere gårder i Hallem som er fradelte bruk fra disse gårdene.
- Nordre Hallem (Øvre Hallem)
- Søndre Hallem (Øvre Hallem)
- Vestre Hallem (Store Hallem)
- Nedre Hallem (Store Hallem)
I følge Aslak Boks jordebok er Øvre Hallem nevnt, så det er mulig at Hallem nordre og søndre en gang har vært en gard. Når det gjelder eiendomsforholdene, så ser vi at først på 1600-tallet var Kronen hovedeier på Hallem søndre og Stiklestad kirke på Hallem nordre. Hallem nedre og vestre var i middelalderen en gard, kalt Store Hallem og der var det Erkestolen som var eier. Ved reformasjonen ble erkebispegodset beslaglagt av Kronen og dermed ble det ny eiere. Gården var krongods fram til 1762, da den ble solgt til oppsitterne og delt i to, Hallem nedre og vestre.[1]
Nord Hallem (Hallem Nordre)[rediger | rediger kilde]
Nord Hallem har gårdsnummer 35 og bruksnummer 1.
| Årstall | Eier | Overtakelse fra | Pris v/overtakelse |
|---|---|---|---|
| > 1400-tallet | Erkestolen | ||
| ? | Holms kloster | ||
| ~ 1650–1799 | Stiklestad Kirke/Kasper Schøller | ||
| 1799–1803 | Lars Johannesen Lein | Kirka | 1 416 riksdaler |
| 1803–1805 | Ole Olsen Faren | Lein | 1 600 riksdaler |
| 1805–1823 | Mandrup v. Alstrup | Faren | 1 400 riksdaler |
| 1823–1860 | Jon Jakobsen Gjermstad | Alstrup | 953 spesiedaler |
| 1860–1868 | Hans Peter Jonsen Mikvoll | Gjermstad | 1 200 spesiedaler |
| 1868–1901 | Johan Kristian Jonsen | Mikvoll | 1 200 spesiedaler |
| 1901– | Martinus Olausen Leklem | Jonsen | 13 000 kr |
| Eide i 2 år | Peter Bruem | Leklem | 20 000 kr |
| –1923 | Martinus Olausen Leklem | Bruem | 27 000 kr |
| 1923–1925 | Ole Leklem | Bror | 52 000 kr |
| 1925 | Martinus Olausen Leklem | Bror | 54 000 kr |
| 1925–1933 | Johannes Pedersen By | Leklem | 54 000 kr |
| 1933 - ? | Jørgen Jørgensen Wekre | By | |
| ? - ? | Johannes Wekre | Far | |
| ? - ? | Jarle Wekre | Far | |
| ? - ? | Helene og Jens Høyem | Far |
Husmannsplasser og fradelte bruk på Nord-Hallem:
- Støa / Angelbakken
- Gjalet / Hallem øvre (GNR. 35, BNR. 6)
- Plassen / Uti-Plassa / Uti-Plassa / Ryeplassen
- Haugan (GNR 35, BNR. 7)
Sør Hallem (Hallem Søndre)[rediger | rediger kilde]
Sør Hallem har gårdsnummer 34 og bruksnummer 1.
Eiendomsforholdene i middelalderen er noe usikre, men det ser ut som at Bakke kloster har vært i bildet med en liten part av eiendommen. Først på 1600-tallet var det en liten part odelsgods, men den er blitt overtatt av Kronen, for i 1650 eier den 1 spann og Bakke kloster 1 øre. Litt senere er det Kronen som eier det hele.[1]
| Årstall | Eier | Overtakelse fra | Pris v/overtakelse |
|---|---|---|---|
| ~1600 | Odelsgods | ||
| ~1650 | Bakke kloster/Kronen | ||
| ~1650–1754 | Krongods | ||
| 1754–1769 | Elling Jensen | Kronen | 265 riksdaler |
| 1769–1771 | Sivert Ellingsen | Far | 550 riksdaler |
| 1771–1787 | Jon Ellingsen | Bror | 550 riksdaler |
| 1787–1832 | Elling Jonsen | Far | 550 riksdaler |
| 1832–1860 | Åge Ellingsen | Far | 700 spesiedaler |
| 1860–1871 | Lorents Martinus Larsen | Svigerfar | 1 000 spesiedaler |
| 1871–1888 | Peter Theodor Holst | Lorents | 1 100 spesiedaler |
| 1888–1893 | Ola Five | Holst | |
| 1893–1896 | Peder Martin Landfald | Five | |
| 1896–1915 | Karl Jermstad | Landfald | |
| 1915–1923 | Johan Adolf Schei | Stefar | |
| 1923–1939 | Ole Andersen Segtnan | Schei | |
| 1939 - ? | Arild Segtnan | Far | |
| ? - ? | Kirsten Lisa og Audun Fornes | Far | |
| ? - ? | Arve Fornes | Mor og far |
Andre gård/småbruk som har tilhørt eller tilhører Sør Hallem:
- Gjalet - Sør-Hallems-Gjalet/Ellingplassen. Sør-Hallems-Gjale grenset mot nord til Nord-Hallems-Gjalet, nåværende Hallem øvre. Det er ingen opplysninger om plassen før i 1886 og den ble sist brukt i 1898.[1]
Ner-Hallem (Hallem Nedre)[rediger | rediger kilde]
Sør Hallem har gårdsnummer 36 og bruksnummer 1.
Vester-Hallem (Hallem Vestre)[rediger | rediger kilde]
Sør Hallem har gårdsnummer 36 og bruksnummer 6.
Gravfeltet i Hallemsmarka[rediger | rediger kilde]
Hallemsmarka har en enestående samling av fortidsminner fra eldre og yngre jernalder, 500 fvt. – 1030 evt. Gravfeltet er det største i Verdal og et av de største i Nord-Trøndelag. I alt er det registrert 80 gravhauger og flere av disse er svært store. Tre av gravhaugene er over 30 meter i diameter, hvorav den største er 40 meter i diameter og 6 meter høy. Antallet fortidsminner og størrelsen på gravhaugene vitner som stor makt og rikdom i området og flere høvdinger / personer med mye makt. Forskere antar at det bare var personer med en viss posisjon og status som ble gravlagt i store gravhauger. Jo høyere status, jo større gravhaug eller rikere gravgods.[5]
I 1921 ble gravfeltet kartlagt av Haakon Christiansen. Oppmålingen er nøyaktig og kan enkelt legges over et moderne satelittfoto. Kartet viser tydelig hvor mye som er forsvunnet av gravfeltet gjennom dyrking og hvor mye grustaket har blitt utvidet.[6]
Arkeologiske funn[rediger | rediger kilde]
Det eldste sporet av menneskelig tilstedeværelse i Verdal, en elghornhakke, ble oppdaget på Hallem og er estimert til å være 7 000–8 000 år gammel. I området langs ryggen og nedover skråningen mot sør finnes en rekke fortidsminner fra eldre og yngre jernalder (500 fvt. – 1030 evt.), noe som vitner om betydelig makt og rikdom.[4]
I boken "Heimer og folk i Stiklestad" beskrives det at det eldste sporet av mennesker i Verdal stammer fra Stiklestad, med en 7-8000 år gammel elghornhakke funnet på Hallem. Dette antyder at Verdals første jordbruker kunne ha vært fra Hallem. Området er rikt på fortidsminner fra forhistorisk tid, spesielt med en imponerende samling av gravhauger fra jernalderen i både Hegstadmarka og Hallemsmarka. Disse haugene og deres størrelse indikerer at området kan ha vært et viktig maktsentrum lenge før Slaget på Stiklestad i 1030.[1]
«.. kanskje valgte Olav da han kom tilbake til Norge i 1030 bevisst å gå mot dette maktsentret hvis han skulle ha noe håp om å vinne tilbake landet?.»[1]
Allerede i 1870 ble det første dokumenterte feltarbeidet på Hallemsmarka/Hallemsåsen utført av Karl Rygh. Han utførte utgravninger i 17 hauger og steinlegginger langs Hallemsåsen. Disse funnene ble rapportert i Aarsberetningen for 1870, men har ikke senere blitt systematisk behandlet. Rygh la merke til flere rekker eller samlinger av gravminner i området, noe som antyder at de kan tilhøre ulike perioder eller gårder. Han mente også at de gjenværende gravminnene i hans tid kun var en del av det opprinnelige gravfeltet som trolig hadde vært i bruk gjennom flere århundrer, kanskje helt tilbake til starten av jernalderen.[7]
Under Ryghs undersøkelser ble 6 runde steinlegginger studert, hvorav to inneholdt spor etter begravelser med ubrente bein og gjenstander fra førromersk jernalder. I tillegg ble 11 gravhauger av ulik størrelse og form undersøkt. De runde haugene inneholdt hovedsakelig begravelser fra eldre jernalder, spesielt med samlinger av brente bein og trekull. Flere av haugene avslørte rike begravelser fra romertid og folkevandringstid, inkludert sjeldne smykker, glassbeger, våpen, pels og tekstiler. To langhauger avslørte også spor etter begravelser fra yngre jernalder.[7]
Spesielt interessant var funnene i fire av gravhaugene, hvor et glassbeger fra Ukraina ble oppdaget. Glass hadde stor status på den tiden (200–400 e.Kr.), og det var betydningsfullt å bli begravd med et slikt objekt. Tekstilrester med fiskebeinsmønster ble også funnet, og gir innsikt i den tids veveteknikk og klesmote. Videre ble spesielle spenner oppdaget, inkludert en beltespenne med gullbelegg og en hakeformet spenne med en bredde på 8,5 cm. Andre funn inkluderte bruksobjekter som kniver, spydodder, skjoldbuler og skjoldhåndtak.[7]
I 1961 gjennomførte Sverre Marstrander en undersøkelse av gravminnene på Hallem Vestre etter melding om nye funn på feltet. Disse gravminnene, oppdaget under skogrydding, antas å være restene av fire steinlegginger som Rygh undersøkte i 1870. Det ble avtalt med grunneieren på den tiden at disse "steinkretsene" skulle forbli urørte for å markere det gamle gravfeltet på toppen av høyden.[7]
De to mest dokumenterte arkelogiske undesøkelsene i nyere tid er: Arkeologiske undersøkelser Hallemsmarka i 2008[7] og Arkeologiske undersøkelser Valum-Hallem i 2014[6].
Historiske kart over Hallem[rediger | rediger kilde]
Det finnes en del historiske kart over Trøndelag, og siden Hallem er ansett til å være et svært gammelt stedsnavn kan vi se at det er nevnt i flere gamle kart.
|
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f g h Moholt, Ottar; Ness, Solveig (2005). Verdalsboka: Bind, Heimer og folk i Stiklestad (PDF). Verdal Kommune v/Bygdeboknemnda. s. 325.
- ^ Schøning, Gerhard (1795). Gerhard Schøning Rejse til Stikkelstad (Danish). Christiania: Topografisk Journal for Norge. s. 71-73.
- ^ Musum, Einar (1930). Verdalsboka: Bind III, Gårds/slektshistorie (Norwegian). Trondheim: A/S NIDAROS OG TRØNDELAGENS TRYKKERI TRONDHJEM. s. 378.
- ^ a b c Brosjyre om Hegstad og Hallemsmarka. SNK og Verdal kommune.
- ^ visitinnherred. «HALLEMSMARKA - i et landskap av ruvende gravhauger». Besøkt 20. mars 2024.
- ^ a b Mokkelbost, Marte; Sauvage, Raymond (2014). «NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2014/17 - Arkeologiske undersøkelser, Valum-Hallem, Verdal kommune». NTNU.
- ^ a b c d e Birgisdottir, Brynja Bjørk (2021). «Arkelogisk undersøkelse 2008 Hallemsmarka, haug 12» (PDF). NTNU.