Hagia Sion
Hagia Sion var en byzantinsk basilika på Sionfjellet i Jerusalem.
Hagia Sion ble bygget i 415 under biskop Johannes II av Jerusalem son en femskips basilika. Samme ble de bein som munken Lukian hadde funnet takket være en visjon, tiskrevet en kristne protomartyr Stefanus. Allerede den 26. desember 415, på festdagen for kong David og Herrens bror Jakobus, overførte man beinrelikviene til Hagia Sion.
Kirken er gjengitt på Madabakartet, en gulvmosaikk med kart over Jerusalem fra 560/565 i kirken i Madaba (i Jordan). Men Hagia Sion ble ødelagt allerede i 615 da sassanidene under kong Khosrau II plyndret byen.
Under bygngingen av Hagia Maria Sion (Dormitiobasilikaen) støtte man på dens og andre kirkers fundamenter.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bargil Pixner: Wege des Messias und Stätten der Urkirche. Jesus und das Judenchristentum im Licht neuer archäologischer Erkenntnisse (= Studien zur biblischen Archäologie und Zeitgeschichte. 2). 2., erweiterte Auflage. Brunnen, Giessen 1994, ISBN 3-7655-9802-X, s. 110 f.