Dormitio-basilikaen
| Dormitio-basilikaen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Jerusalem | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | nyromansk stil | ||
| Beliggenhet | |||
 Dormitio-basilikaen 31°46′20″N 35°13′44″Ø | |||
Dormitio-basilikaen er en katolsk kirke i Jerusalem, utenfor Gamlebyens murer, på Sionfjellet, nær Sionporten. Det latinske dormitio kan oversettes som innsovnelse.
Historie og beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Den første skriftlige kilde som omtaler Jesu mor Marias død og opptakelse til Himmelen er en apokryfisk tekst fra det 2. århundre, de transitu Virginis Mariae, som plasserer dette til Sionfjellet. Den avviker med noen enkelheter fra det som senere Kirken har vært villig til å gå med på: Marias sjel, etter hennes død, skulle ha blitt tatt direkte til Himmelen av Jesus mens kroppen skulle bli gravlagt; men etter en tid, etter at apostlene insisterte på det, vendte Jesus tilbake og lot englene åpne graven til hans mor, som kom levende ut og ble tatt opp til himmelen. Dette er den eldste kjente tradisjonelle versjonen.
Tidlig på 400-tallet ble det på stedet bygget den bysantinske basilika Hagia Sion av biskop Johannes II av Jerusalem. Relikvier attribuert til den hellige Stefanus ble overført til kirken den 26. desember 415. Denne kirken er å se på Madabakartet fra 500-tallet.[1]
Den ble ødelagt ved plyndringen av Jerusalem i 614 av Sasaniderikets konge Khosrau II.
Imidlertid var det først i korsfarertiden at en større basilika ble reist som omsluttet i et stort bygningskompleks på det tradisjonelle sted for Marias transitus (Somnium Mariae) og Nattverdssalen litt lenger sør, nær den nåværende basilikaen. Det imponerende korsfareranlegget motsto ikke lenge slutten på det latinske kongedømmet Jerusalem. Etter Muslimenes tilbakekomst forfalt den i ruin, og den største bekymring gjaldt mot Nattverdssalen, ikke Mariahelligdommen.
I 1898 donerte den osmanske sultanen Abdul Hamid II grunnen for Marias innsovnelse til den tyske keiser Wilhelm II, som tidlig på 1900-tallet lot kirken bygge av arkitekten Heinrich Renard. Den ble innviet i 1910, og har siden 1957 hatt rang om Basilica minor. Den ble inspirert og reist etter modell fra den karolingiske katedralen i Aachen og er i de tyske benediktinernes eie. Deres kloster i Jerusalem er knyttet til denne kirken.
I kirkens sirkulære krypt er det en skulptur i tre og elfenben som viser den sovende Jomfru Maria.
Siden Sion det er et av de helligste steder for jødene, er tilstedeværelsen av en helligdom dedikert til noe som er fremmed for det jødiske folks Jahve, sett på av noen av dem som krenkende.[2]
Billedgalleri[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Theodor Zahn: Die Dormitio Sanctae Virginis und das Haus des Johannes Markus. Deichert, Leipzig 1899.
- Anneliese Goergen, Anton Goergen: „Basilika“ der Benediktinerabtei Dormitio Berg Zion / Jerusalem. Schnell & Steiner, München 1990.
- Oliver Kohler: Zwischen christlicher Zionssehnsucht und kaiserlicher Politik. Die Entstehung von Kirche und Kloster „Dormitio Beatae Mariae Virginis“ in Jerusalem. EOS, St. Ottilien 2005.
- Max Küchler: Jerusalem – ein Handbuch und Studienführer zur Heiligen Stadt. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 2007.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Bargil Pixner, Wege des Messias und Stätten der Urkirche. 2., erweiterte Auflage. Brunnen, Giessen 1994, ss. 110f.
- ^ http://www.holyland-pilgrimage.org/it/l%E2%80%99abbazia-della-dormizione-di-maria-sul-monte-sion