Gustav Friedrich Hartlaub

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gustav Friedrich Hartlaub
Stumpp Hartlaub.jpg
Født12. mars 1884[1][2]
Bremen[3]
Død30. april 1963[1][2] (79 år)
Heidelberg[4]
Utdannet ved Universitetet i Heidelberg
Beskjeftigelse Kunsthistoriker, universitetslærer
Nasjonalitet Tyskland

Gustav Friedrich Hartlaub (født 12. mars 1884 i Bremen i Tyskland; død 30. april 1963 i Heidelberg) var en tysk kunsthistoriker.

Liv iog virke[rediger | rediger kilde]

Gustav Friedrich Hartlaub, sønn i en kjøpmansfamilie i Bremen, studerte til 1910 unser blant andre Franz Wickhoff i Wien og Heinrich Wölfflin i Berlin og var deretter først ved Kunsthalle Bremen som assistent av Gustav Pauli, til Fritz Wichert i 1913 hentet ham som medarbeider til Kunsthalle Mannheim. I 1923 ble Hartlaub diektør der.

I særdeleshet gikk han inn for samtidskunsten og da spesielt ekspresjonismen, og oppdagen en rekke nye kunstnere, for eksempel Franz Xaver Fuhr. Med utstillingen Neue Sachlichkeit. Deutsche Malerei seit dem Expressionismus, åpnet Mit der am 14. Juni 1925, preget han begrepet Neue Sachlichkeit («Ny saklighet»).

Den 20. mars 1933 ble han oppsagt idet den nasjonalsosialistiske kulturpolitikk raskt skulle gjøres gjeldende etter Adolf Hitlers maktovertakelse.

Fra 1946 var Hartlaub professor i Heidelberg. Han var også engasjert på området osoteriske ansatser innen kunst og kunstrpedagogikk, og han ble i det henseende kjent med sitt verk Der Genius im Kinde (1922).

Hartlaub var far til forfatteren Felix Hartlaub (født 1913; savnet 1945) og forfatterinnen Geno Hartlaub (1915–2007).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Gustav Friedrich Hartlaub, hartlaub-gustav-friedrich
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 14. aug. 2015, 116491051
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Meinhold Lurz: Hartlaub, Gustav Friedrich, i: Baden-Württembergische Biographien, Band 1. 1994, ISBN 978-3-17-012207-9, s. 129 f. (E-Text bei LEO-BW)
  • Ulrike Wendland: Biographisches Handbuch deutschsprachiger Kunsthistoriker im Exil. Leben und Werk der unter dem Nationalsozialismus verfolgten und vertriebenen Wissenschaftler. Saur, München 1999, Bd. 1, s. 261-266

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]