Gustaf Oskar Örn
Gustaf Oskar Örn | |||
---|---|---|---|
Født | 1. des. 1863[1] | ||
Død | 15. nov. 1944[1] (80 år) | ||
Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Medlem av | Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab |
Gustaf Oskar Örn (født 1. desember 1863 i Lindesberg i Västmanland, død 15. november 1944) var en svensk brukseier. I 1916 opprettet han et legat i Norge for at studenter ved Norges tekniske høiskole (i dag NTNU) kunne dra på studieopphold i Sverige.[2]
Familie
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av brukseier P.V. Örn og Maria Ericsson.[3] Han giftet seg med Josefine Breien, og ekteparet fikk sønnen Bertil Örn.[4]
Utdannelse
[rediger | rediger kilde]Gustaf Oskar Örn hadde sin ingeniørutdannelse i bergvitenskap fra Örebro tekniska skola, Bergsskolan i Falun og Bergsskolan i Stockholm.[3]
Yrkesliv
[rediger | rediger kilde]Sverige
[rediger | rediger kilde]Han var ansatt ved brukene Skinnskatteberg, Billsjö og Karmannsbro i årene 1881–1887, før han i 1887 kjøpte Adolfsfors bruk i Värmland, som han eide frem til 1903. Han eide Norefors bruk og Åmotfors Pappersbruk 1905–1906.[3]
Norge
[rediger | rediger kilde]I 1903 flyttet Örn til gården Vestre Ranheim (gnr. 23) utenfor Trondhjem, og kjøpte Ranheim Papirfabrikk samme år. Han bygde nytt kokeri, vaskeri og sodahus ved fabrikken, og oppgraderte kraftverket. I 1907 ble fabrikken solgt til Meraker Brug,[5] og Örn flyttet til Nidareid i Trondhjem,[6] og kjøpte Lundemo Bruk og Follafoss Tresliperi dette året.[3] En tid var han også medeier i Ila Smelteverk i Trondhjem.
Örn var svensk konsul i Trondhjem i perioden 1906–1912.
Tilbake til Sverige
[rediger | rediger kilde]I 1913 flyttet han tilbake til Sverige, hvor han ble eier og direktør ved papirfabrikken i Emsfors i 1915 og Högfors Träsliperi i Häggenås i 1937. Mellom 1934 og 1942 eide han også Alsterfors Glasbruk.[3]
Konsul G.O. Ørns legat
[rediger | rediger kilde]I et gavebrev datert 5. desember 1916 opprettet Örn et legat til fremme av norske studenters studiereiser i Sverige for å studere «svensk industri, kultur og odling». Han donerte 10 000 kroner til dette formålet, som var legatets kapital. Rentene av denne kapitalen skulle gå til stipender for 3. års- og 4..årsstudenter ved linjene for arkitektur, bergfag eller kjemi ved Norges tekniske høiskole.[2] Det var høyskolens rektor som bestyrte legatet.[2]
Ordener og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Han var kommandør av Vasaordenen, ridder av Nordstjerneordenen, ridder av St. Olavs Orden, innehaver av Kungliga Vetenskapsakademiens Linnémedalje og medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b www.strindahistorielag.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Konsul G.O. Ørns legat stort kr. 10 000,00». Norges tekniske høiskole. Trondhjem: Norges tekniske høiskole. 1920. s. 212.
- ^ a b c d e f Pravitz, Gunnar (red.) (1944). Vem är vem inom handel och industri? 1944-45. Stockholm: Jonson & Winter. s. 572.
- ^ Davidsson, Åke (red.) (1968). Vem är vem. Norrland. Supplement. Register 1968. Stockholm: Bokförlaget Vem är vem. s. 452.
- ^ Bratberg, Terje (1996). «Ranheim Papirfabrikk». Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 429–430.
- ^ «Folketelling 1910 for 1601 Trondheim kjøpstad. Gustaf Oskar Ørn». Digitalarkivet. Arkivert fra originalen 18. desember 2014. Besøkt 18. desember 2014.