Hopp til innhold

Gunnar Ljungdahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gunnar Ljungdahl
Født16. aug. 1920Rediger på Wikidata
Død3. jan. 2022Rediger på Wikidata (101 år)
BeskjeftigelseDiplomat Rediger på Wikidata
Utdannet vedLunds universitet

Gunnar Johan Georg Ljungdahl (født 16. august 1920 i Malmö i Sverige, død 3. januar 2022 i Stockholm,[1]) var en svensk diplomat.

Log og virke

[rediger | rediger kilde]

Gunnar Ljungdahl var sønn av sognepresten Johan Ljungdahl og hans hustru Signe Pettersson.

Ljungdahl avla studentexamen i 1939, reserveoffiserseksamen i 1942 og juris kandidatexamen i Lund i 1945.

Han giftet seg i 1946 med Ebba Uggla (1919–1997),[2] datter av obersten Carl Uggla og Sigrid af Petersens.[3]

Utenrikstjenesten

[rediger | rediger kilde]

Han ble attaché ved det svenske Utrikesdepartementet (UD) i 1945. Ljungdahl ble postert til New York i 1946, Mexico by i 1948, Havana i 1950 og til UD i 1950. Han ble tilforordet andresekreter i 1953 (extra ordinarie 1952), beskikningssekretær ved OEEC-delegasjonen i Paris i 1954 og første ambassadesekretær i Bonn i 1957.[4]

Ljungdahl var ambassaderåd i Brussel og Luxembourg 1961–1965, i Helsingfors 1965–1968 og var kansliråd ved handelsavdelingen ved UD 1968–1974.

Han var sjef for den svenske kontingenten ved De nøytrale nasjonenes overvåkningskommisjon i Korea 1973–1974 og ordførende for flere svenske delegasjoner ved en rekke internasjonale konferanser ved FN og OECD 1968–1973.[3]

Ambassadørsnivå

[rediger | rediger kilde]

Han var sendebud i Sofia 1974–1978, utrikesförvaltningens inspektør 1978–1983 og ambassadør ved Den hellige stol 1983–1986. Ljungdahl var deretter bitredende introduktör av främmande sändebud (Introducteur des ambassadeurs) i 1986 og så selv introduktör 1988–1990.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Dödsannonse i Svenska Dagbladet, 16. januar 2022, s. 70
  2. ^ Minnesord efter Gunnar Ljungdahl i Svenska Dagbladet, 1. februar 2022, s. 26
  3. ^ a b c Uddling, Hans; Paabo, Katrin, red. (1992). Vem är det: svensk biografisk handbok. 1993. Stockholm: Norstedt. s. 699. ISBN 91-1-914072-X. 
  4. ^ Harnesk, Paul, red. (1962). Vem är vem? 1, Stor-Stockholm. Stockholm: Vem är vem. s. 835. 
Autoritetsdata