Gunnar Løvhøiden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gunnar Løvhøiden
Født1939Rediger på Wikidata
Død7. februar 2017Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse FysikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Gunnar Løvhøiden (12. mars 1939 - 7. februar 2017) var en norsk kjernefysiker fra Oslo.[1]

Løvhøiden ble cand.real ved Universitet i Oslo i mai 1966. Han fikk deretter en lektorstilling ved Tyrifjord Høyere Skole fra høsten 1966. Året etter returnerte Løvhøiden tilbake til Fysisk institutt for å videreføre samarbeidet instituttet hadde etablert med Niels Bohr-instituttet i København. Arbeidet Løvhøiden utførte i København, dannet grunnlaget for hans doktoravhandling, som han forsvarte 1972, med tittelen: «Mixed N=6 states in the rare earth mass region studied by means of the (³He,α) and (α,xn) reactions».[2]

Løvhøiden ble tilbudt en post-doktor-stilling ved McMaster University i Canada. Der arbeidet Løvhøiden med hensikt å kartlegge informasjon om kjernetilstander med helt spesielle strukturer, ved hjelp av McMaster tanden-akseleratoren. Dette ble etterfulgt av et nytt forskningsopphold ved Los Alamos i New Mexico.[3]

I november 1972 ble Løvhøiden tilsatt som dosent ved Fysisk Institutt, Universitetet i Bergen. Hans forskning var helt frem til 1982 hovedsakelig viet kjernestruktur. Dette endret seg da Løvhøiden i 1982 deltok i eksperimenter ved ISOLDE-akseleratoren ved CERN. Eksperimenter som i motsetning til hans tidligere arbeid, tok utgangspunkt i tunge ioner. Løvhøiden tok deretter initiativet til etableringen av en forskningsgruppe i Bergen som ble den viktigste grupperingen i Norge innen studier av relativistiske tungione-eksperimenter.[3]

Løvhøiden ble senere professor, og i 1992 professor ved Universitet i Oslo. Her dannet han igjen en ny forskningsgruppe, som i samarbeid med forskningsgruppen i Bergen ble et viktig norsk bidrag til den vitenskapelige innsatsen ved LHC-akseleratoren ved CERN. Løvhøiden deltok aktivt i flere tungione-eksperimenter ved CERN, både i ALICE-eksperimentet ved LHC og i eksperimentene betegnet NA 36, NA 57, WA 94 og WA 97 ved SPS.[3]

Løvhøiden engasjerte seg også i arbeider ved Relativistic Heavy Ion Collider (RHIC) ved Brookhaven National Laboratory og prosjektet BRAHMS som hadde et viktig mål om å studere en mulig dannelse av tilstander som en mente kunne ha eksistert i det tidlige univers. Løvhøiden arbeidet målrettet for å finne metoder for å påvise dannelse av kvark-gluonplasma, en tilstand man mener kan ha eksistert i de første mikrosekunder etter «big-bang».[3]

Løvhøiden ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i 1991. Han var i perioden 2007-2009 president i Norsk Fysisk Selskap og ble i 2005 den første mottaker av Birkelandprisen.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Nekrolog: Gunnar Løvhøiden». www.aftenposten.no. Besøkt 13. februar 2021. 
  2. ^ Loevhoeiden, G. «Mixed N=6 states in the rare earth mass region studied by means of the (3He,α) and (α,xnγ) reactions». INIS-MF--306 (engelsk). Oslo Univ. (Norway). Besøkt 13. februar 2021. 
  3. ^ a b c d e «MINNETALE OVER PROFESSOR GUNNAR LØVHØIDEN. holdt på møte 14. september. av professor emeritus John Rekstad - PDF Free Download». docplayer.me. Besøkt 13. februar 2021.