Gunnar Løvhøiden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gunnar Løvhøiden
Født1939Rediger på Wikidata
Død7. feb. 2017Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseFysiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Gunnar Løvhøiden (12. mars 1939 - 7. februar 2017) var en norsk kjernefysiker fra Oslo.[1]

Løvhøiden ble cand.real ved Universitetet i Oslo i mai 1966. Han fikk deretter en lektorstilling ved Tyrifjord Høyere Skole fra høsten 1966. Året etter returnerte Løvhøiden tilbake til Fysisk institutt for å videreføre samarbeidet instituttet hadde etablert med Niels Bohr-instituttet i København. Arbeidet Løvhøiden utførte i København, dannet grunnlaget for hans doktoravhandling, som han forsvarte 1972, med tittelen: «Mixed N=6 states in the rare earth mass region studied by means of the (³He,α) and (α,xn) reactions».[2]

Løvhøiden ble tilbudt en post-doktor-stilling ved McMaster University i Canada. Der arbeidet Løvhøiden med hensikt å kartlegge informasjon om kjernetilstander med helt spesielle strukturer, ved hjelp av McMaster tanden-akseleratoren. Dette ble etterfulgt av et nytt forskningsopphold ved Los Alamos i New Mexico.[3]

I november 1972 ble Løvhøiden tilsatt som dosent ved Fysisk Institutt, Universitetet i Bergen. Hans forskning var helt frem til 1982 hovedsakelig viet kjernestruktur. Dette endret seg da Løvhøiden i 1982 deltok i eksperimenter ved ISOLDE-akseleratoren ved CERN. Eksperimenter som i motsetning til hans tidligere arbeid, tok utgangspunkt i tunge ioner. Løvhøiden tok deretter initiativet til etableringen av en forskningsgruppe i Bergen som ble den viktigste grupperingen i Norge innen studier av relativistiske tungione-eksperimenter.[3]

Løvhøiden ble senere professor, og i 1992 professor ved Universitetet i Oslo. Her dannet han igjen en ny forskningsgruppe, som i samarbeid med forskningsgruppen i Bergen ble et viktig norsk bidrag til den vitenskapelige innsatsen ved LHC-akseleratoren ved CERN. Løvhøiden deltok aktivt i flere tungione-eksperimenter ved CERN, både i ALICE-eksperimentet ved LHC og i eksperimentene betegnet NA 36, NA 57, WA 94 og WA 97 ved SPS.[3]

Løvhøiden engasjerte seg også i arbeider ved Relativistic Heavy Ion Collider (RHIC) ved Brookhaven National Laboratory og prosjektet BRAHMS som hadde et viktig mål om å studere en mulig dannelse av tilstander som en mente kunne ha eksistert i det tidlige univers. Løvhøiden arbeidet målrettet for å finne metoder for å påvise dannelse av kvark-gluonplasma, en tilstand man mener kan ha eksistert i de første mikrosekunder etter «big-bang».[3]

Løvhøiden ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i 1991. Han var i perioden 2007-2009 president i Norsk Fysisk Selskap og ble i 2005 den første mottaker av Birkelandprisen.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Nekrolog: Gunnar Løvhøiden». www.aftenposten.no. Besøkt 13. februar 2021. 
  2. ^ Loevhoeiden, G. «Mixed N=6 states in the rare earth mass region studied by means of the (3He,α) and (α,xnγ) reactions». INIS-MF--306 (engelsk). Oslo Univ. (Norway). Besøkt 13. februar 2021. 
  3. ^ a b c d e «MINNETALE OVER PROFESSOR GUNNAR LØVHØIDEN. holdt på møte 14. september. av professor emeritus John Rekstad - PDF Free Download». docplayer.me. Besøkt 13. februar 2021.