Gunder-metoden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Gunder-metoden er en utregningsmetode som brukes i kombinert. Metoden går ut på at vinneren av det kombinerte hopprennet starter først i langrennet, og poengene i hopp regnes om til sekunder. Dette bestemmer starttidspunktet til løperne. Den som kommer først i mål, er sammenlagtvinner.

Før Gunder-metoden ble innført, brukte man individuell start i det kombinerte langrennet, og regnet ut en sammenlagt poengsum etter at rennet var ferdig. Dette gjorde at det kunne være vanskelig å holde oversikten over stillingen i konkurransen, og det kunne ta tid etter at rennet var ferdig før de endelig utregnede resultatene forelå. Dette var upraktisk både for publikum og for journalister som dekket kombinertrenn, og ødela etter hvert noe av publikumsinteressen for kombinertidretten.

Gunder-metoden er oppkalt etter den norske tidligere kombinertløperen Gunder Gundersen, som imidlertid ikke var den som først lanserte denne arrangementsformen. Metoden ble presentert av journalisten Vera Reff (under pseudonymet Veronica) i en kommentar i Aftenposten i februar 1966, og Gundersen, som da var leder for Teknisk Komité Kombinert i Norges Skiforbund, tente på ideen. Gunder-metoden ble de neste årene prøvd i flere nasjonale og internasjonale renn, blant annet under Svenska Skidspelen i 1968 og 69, og i Holmenkollrennene i 1970.

Det gikk likevel et tiår før denne arrangementsformen ble vanlig. Lahtispelen tok den i bruk fra 1979, Holmenkollrennene igjen i 1980, og fra 1981 gikk flere og flere arrangører av kombinertrenn over til å bruke denne metoden. Da verdenscupen i kombinert tok til sesongen 1983/84, ble Gunder-metoden brukt i alle renn. Under VM i Oslo i 1982 ble Gunder-metoden brukt i lagkonkurransen, men ikke i det individuelle rennet. Først fra og med VM i 1985 og OL i 1988 ble Gunder-metoden brukt i individuelle renn i internasjonale mesterskap.

Kilder[rediger | rediger kilde]