Grounded theory

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Grounded theory er en kvalitativ forskningsmetode som ble utviklet innen medisinsk sosiologi gjennom publikasjonen av The Discovery of Grounded Theory av Barney Glaser og Anselm Strauss i 1967. Metoden kan forstås som en form for empirisme som legger overveiende vekt på induksjon og hypotesegenerering. Glaser og Strauss argumenterte for at forskere trengte en metode som tillater å bevege seg fra data til teori (induksjon) i den hensikt å skape rom for fremveksten av alternative teorier. Slike teorier ville være spesifikt tilknyttet den konteksten de ble utviklet i. Teorien ville derfor være fundert på observasjoner fremfor å avhenge av analytiske konstrukter, kategorier eller variabler fra allerede foreslåtte eller etablerte teorier. Grounded theory kan betraktes som et design eller en metodologi for å utvikle nye og kontekstspesifikke teorier.

Grunnleggende prinsipper[rediger | rediger kilde]

Grounded theory tar for seg den progressive gjenkjenningen og integrasjonen av meningsbærende kategorier i data. Teorien som metode gir retningslinjer for hvordan kategorier kan identifiseres, hvordan de kan knyttes sammen, og hvordan man kan etablere relasjoner mellom dem. Teorien i seg selv forstås som sluttproduktet av denne identifikasjons- og integrasjonsprosessen. I sin endelige form tilbyr grounded theory et forklarende rammeverk som muliggjør forståelse av fenomenet som undersøkes. Grounded theory benytter et visst antall strategier eller byggesteiner (analytiske konstrukter) i sin teoriutvikling. Carla Willig definerer åtte fremtredende faser eller konsepter i sin forståelse av grounded theory-metodologi.

Kategorier vil si grupperinger av tilfeller (begivenheter, prosesser eller hendelser) som har sentrale karakteristikker til felles. Disse sammenstillingene kan befinne seg på ulike abstraksjonsnivåer. På et lavt abstraksjonsnivå vil fungerer kategoriene som beskrivende merkelapper eller konsepter ("descriptive labels"). Willig nevner eksempelet om at til fenomener som "angst", "sinne" og "sorg" kan grupperes sammen i den overordnede kategorien "emosjoner". Kategorier som inngår på et høyere abstraksjonsnivå kalles analytiske snarere enn deskriptive. De mer abstrakte kategoriene fortolker og ikke bare navngir fenomenenes fremtredelser. Willig nevner at referanser til diverse aktiviteter slik som å drikke seg full, jogge eller skrive poesi kan bli kategorisert som former for "flukt" (jf. eskapisme) i den grad de tilsynelatende har det felles formål å distrahere individet fra å reflektere. Mens man i grounded theory konstruerer kategorier underveis i forskningsprosessen, vil man i innholdsanalyse ("content analysis") ta i bruk kategorier som er definert før data-analysen har begynt. I innholdsanalyse er kategoriene designet til å være gjensidig utelukkende ("mutual exclusive"), slik at samme datamateriale ikke kan tilordnes mer en én spesifikk kategori. I grounded theory vil derimot kategoriene som genereres gjennom data-behandlingen være potensielt overlappende eller forenlige.

Kodingen betegner prosessen hvor kategoriene blir identifisert. I de tidlige faser av forskningen er kodingen i stor grad deskriptiv. Man plasserer her beskrivende merkelapper på bestemte tilfeller eller fenomener. Ettersom kodingen utvikles kan forskeren gjenkjenne overordnede kategorier som systematisk integrerer underordnede kategorier inn i meningsfulle enheter. På denne måten skapes analytiske kategorier som kan danne grunnlag for kontekst-spesifikke teorier. I ideell forstand skal kategorienes merkelapper være in vivo, dvs. at de skal fortrinnsvis bruke ord og setninger formulert av informanten i studiet. Såkalt teoretisk koding vil si anvendelsen av et kodet paradigme overfor dataene. Ulike varianter av grounded theory knyttes til ulike kodede paradigmer. Et kodet paradigme gjør forskeren mer følsom overfor (sensitiviserer) spesifikke måter å sammenstille kategorier.

Konstant komparativ analyse er en prosedyre for å styrke kodeprosessen. Den foregår gjennom identifisering av likheter og forskjeller mellom kategorier. Gjenkjenning av felles mønstre ved fenomenet muliggjør generering av underkategorier (subkategorier). Man kan f. eks. skille mellom undergrupper av kategorien "emosjoner" ved å trekke et skille mellom negative og positive emosjoner. Konstant komparativ analyse sikrer at forskeren ikke utelukkende konstruerer kategorier, men også dekomponerer dem, dvs. bryter dem ned til mindre meningsbærende enheter. Slik kan full kompleksitet og mangfold i data anerkjennes, og enhver overforenkling motarbeides eller unngås. Prosedyrens endelige mål er å knytte sammen og integrere kategorier på en slik måte at all forekomst av variasjon fanges opp av den fremvoksende teorien.

Negativ case-analyse sikrer forskeren vedvarende utvikling av sin teori i lys av foreliggende evidens. Negative tilfeller ("negative cases") vil si situasjoner hvor teorien ikke passer eller gir en adekvat beskrivelse. Identifikasjon av slike "svarte svaner" tillater forskeren å kritisk gjennomarbeide sin teori fortløpende, tillegge den dybde og robusthet, samt gjøre den i stand til å fange opp hele kompleksiteten i det aktuelle datasettet.

Teoretisk sensitivitet betegner egenskapen som beveger forskeren fra et deskriptivt til analytisk nivå. I grounded theory opptrer forskeren i samhandling (interaksjon) med dataene. Ved å henvende seg til data, kan forskeren potensielt utbrodere eller modifisere de opprinnelige konstruktene.

Teoretisk sampling vil si å samle ytterlige data med utgangspunkt i kategorier som har kommet til live i tidligere faser av data-analysen. Dette innebærer å stille teorien opp mot empirien ved å selektere begivenheter som kan utfordre eller utvide teoriens aspekter. Mens tidligere stadier av grounded theory krever maksimal åpenhet og fleksibilitet for å identifisere et utvalg av hovedsakelig deskriptive kategorier, beskjeftiger teoretisk sampling seg med bearbeidelsen av og i ytterste instans metningen eller total dekningsgrad ("saturation") av eksisterende analytiske kategorier.

Teoretisk metning innebærer at forskeren fortsettende måler ("sampler") og koder data inntil nye kategorier kan skapes, og inntil nye tilfeller av variasjon for eksisterende kategorier opphører. Dette kan forstås som et idealistisk mål som vanskelig lar seg fullbyrde i praksis. Grunnen er at kategorier eller perspektiver i alminnelighet alltid kan modifiseres. Glaser og Strauss belyste hvordan grounded theory alltid i en viss forstand er provisorisk. Eksempelvis kan såkalte "paradigmeskift" endre holdningen til og fortolkningspreferanser overfor koding, kategorier og datasett. Dette kan også sees i samsvar med det grunnleggende vitenskapelige prinsippet om tentative forklaringer ved hypotese- og teorikonstruksjon.

Memo-skriving går ut på å ha et skriftlig register som inneholder hele teoriutviklingen. Dette innebærer å skrive definisjoner av kategorier og redegjøre for deres tilknyttede holdepunkter, spore relasjoner mellom indikatorer, samt sørge for progressiv integrasjon av høyere- og lavere ordens kategorier. Memoer vil også inneholde retningen på den analytiske prosedyren, perspektivet i utvikling og refleksjoner over kvaliteten til eller tilstrekkeligheten av forskningsspørsmålet. Memoer kan opptre i ulike former, men er generelt en informasjonsbase knyttet til forskningsprosessen og dens funn. I tråd med rådende konvensjoner skal alle memoer dateres, inneholde en tittel samt ytre hvilke data-domener de var inspirert av.

Epistemologi og kritikk[rediger | rediger kilde]

Enhver sentral kvalitativ teoretisk tilnærming må nødvendigvis redegjøre for sin epistemologiske posisjon. Enkelte hevder at grounded theory tar del i en posistivistisk epistemologi og at den slik sett unndrar seg spørsmålet om refleksivitet. For forskere i psykologi er en begrensning ved grounded theory dens forkjærlighet for uidentifiserte sosiale prosesser som kan begrense dens anvendelse eller bruksverdi ved fenomenologiske studier. Grounded theory som metode representerer en form for induktiv positivisme. Det foreligger imidlertid sosial-konstruktivistiske versjoner av denne kvalitative metodetilnærmingen. Metoden har en realistisk ontologi og hevder derfor at sosiale begivenheter og prosesser har en objektiv virkelighet hvor de finner sted uavhengig av forskeren og av hvorvidt de kan bli observert og dokumentert av forskeren.

Induksjonsproblemet går igjen ved vurdering av validiteten til grounded theory. Tilnærmingen er ikke deltager-nøytral (biased) selv om forskeren fortrinnsvis skal fungere som en nøytral, idealisert tilskuer eller en upartisk dommer (jf. Hume) og utelukkende bruke sine personlige ressurser som ballast for å behandle (derav formidle og presentere) de ideelt sett "uberørte" observerte data. Induksjonsproblemet betegner i alminnelighet kompleksiteten ved generalisering fra enkelttilfeller til generelle lovmessigheter. Siden vitenskapelige forklaringer i sin natur er midlertidige (tentative) og falsifiserbare vil forekomst av unntakstilfeller ("den svarte svane") alltid potensielt kunne avkrefte en hypotese. Dey (1999) bruker en metafor om Columbus' oppdagelser til å illustrere problemet med hvilket fundament som underbygger (foranker) grounded theory. Han påpeker at selv om vi aksepterer den tvilsomme proposisjonen som hevder at kategorier oppdages, er det vi vil oppdage avhengig av det vi er på utkikk etter - dvs. betinget av vår intensjon som forsker. Columbus kunne knapt ha oppdaget "Amerika" hvis han ikke hadde søkt å finne "indianerne" med det første. Det oppstår potensielt en motsetning mellom forskerens hensikter og de observerte funn. med basis i slike innvendinger har grounded theory blitt anklaget for ikke å oppfylle kravet om refleksivitet i forskningsprosessen.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Willig, Carla (2013): Introducing Qualitative Research in Psychology. Adventures in theory and method. Berkshire: Open University Press. 3. rev.ed.