Grisehus

Grisehuset er små hus for å oppbevare griser på en gård, men hørte til de gårdshus som var sjeldne utover landet. De fleste gårdbrukere foret opp en gris eller flere til slaktedyr. Et lite antall griser fikk plass i fjøsbygningen sammen med de andre dyrene. Antallet hadde sammenheng med at grisen i likhet med mennesket trengte fordøyelig mat. Normalt fikk grisene matavfall tilsatt rotvekster som kålrot, neper og poteter. Dette måtte oftest kokes. Antall griser ble sterkt avhengig av avlingene.

Der man hadde mange griser til slaktedyrproduksjon hadde man grisehus som lå for seg. Huset var inndelt slik at drektige purker hadde egne binger inntil ungene var avvent. Grisematen ble kokt på stedet. Jobben som griskokk hadde lav status, jfr. Alf Prøysens memoarer.

Ofte var der egen grisegård på utsida av grisehuset. Denne ble fort gjort til søledam av grisene som liker å rulle seg i fuktig jord for å hjelpe på reguleringen av kroppstemperaturen.

I nyere tid er produksjon av svin og svinekjøtt storindustri, med store driftsbygninger og grisefor på lagertanker.