Grensevakten 1905

«Grensevakten 1905» er en skillingsvise som ble skrevet rett etter unionsoppløsningen 7. juni 1905. Det var i tiden etterpå spent stemning blant grensevaktene på hver side av grensa, og det var visstnok nært flere ganger at det braket løs. I alt lå det 26 000 mann postert langs grensen på norsk side i tiden etter unionsoppløsningen. Størsteparten av mannskapet ble dimittert i begynnelsen av oktober, og de fikk av Stortinget en særskilt «Minneto-kroning» som utmerkelse for innsatsen. Skillingsvisa «Grensevakten 1905» er innspilt på Frem fra Glemselen kap. 9 med Helge Borglund.

Teksten

1. Det var i juli måned i nittenhundre og fem
   vi lå i leir på Værnes og lengtet bare hjem,
   vi ellers hadde ventet at nåtte ligge der
   i åtteogtyve dager og mange mange fler.
2. Ja vi ble overrasket og gleden den var stor
   vi skulle dimiteres og hjem til far og mor,
   men jula pleier sjelden til påske vare ut
   således at vår glede den hastig tok sin slutt.
3. Thi ikke lenge etter at vi sikker ordre får
   en ordre som gikk ut på at kompaniet går
   til grensen snarest mulig for der å holde vakt
   det kan nok ikke nektes vi ble litt uopplagt.
4. Men alle sammen vet nu at Annet Kompani
   består av brave gutter med rolighet ut i.
   Vi gjorde oss nu ferdig fra leiren ut det bar,
   med hurrarop som kraftig igjennom luften bar.
5. I nattens mulm og mørke vi gikk i toget inn
   mens mange rare tanker fór gjennom våre sinn.
   Det bar avsted mot grensen og toget stanset så
   i grupper ble vi avsatt og snart på post vi lå.
6. Vi har i uker ligger på vakt og passet på
   at kun de norske broer for nordmenn være må,
   og at tunneler trange og skjæringer og pass
   og får vi se en fiende er alle mann på plass.
7. Mon tro om ikke lenge vi ryggen vender til
   og at en ny avdeling oss snart avløse vil
   så vi kan herfra drage til hjem og arnested
   og hvile ut oss våre i hjemlig ro og fred.
8. Vi gjorde kanskje lite for Moder Norges gavn
   dog håper vi nå derfor hun tar oss i sin favn.
   Det lille som vi gjorde for henne legges ned
   så tar hun nok imot oss med moderkjærlighet.
9. Om denne tur vi fletter til minnekransen vår
   et lite blad så fagert som over ordre går.
   Når historien en gang melder om dette frihetsår,
   kan hende grensevakten en liten plass oppnår.