Gregor Lysbringeren

Gregor Lysbringeren
Født	252; Armenia
Død	329
Beskjeftigelse	Prest
Embete	Katolikos av hele Armenia (302–) ;
Ektefelle	Julitta of Armenia
Far	Anak the Parthian
Barn	St. Vrtanes I; St. Aristaces I
	Gregor Lysbringeren på Commons

Gregor Lysbringeren (armensk: Գրիգոր Լուսաւորիչ, Grigor Lusavoristj, også kjent som Gregorius Illuminator, Gregor av Armenia, gresk: Γρηγόριος Φωστήρ eller Φωτιστής, Gregorios Phoster / Photistes; født 257, død 332) la grunnlaget for den kristne kirke i Storarmenia - som den gang var en meget større område enn den moderne småstaten Armenia).

Den armenske konge Trdat III (Tiridate 287 -337) var hedning, men ble omvendt til kristendommen av Gregor Lysbringeren omkring år 301.

Liv og virke

Bakgrunn

Gregor var ifølge armensk overlevering sønn av parteren Anak Suren-Pahlav. Huset Suren-Pahlav var en fjern sidelinje av arsakidenes fyrstehus, hvis hovedlinje regjerte Perserriket fra 247 f.Kr. til 224 e.Kr. som storkonger, og hvis sidelinje fra 54 e.Kr. til 428 e.Kr. behersket Storarmenia som konger.^[5] Anak skal ifølge tradisjonen - på oppdrag av sin herre, den sassanidiske kongenes konge Shapur I (240 – 270/72) av Perserriket, som ville utvide sin makt til å omfatte armenernes land - ha latt myrde sin slektning, kongen av Storarmenia, Chosroes II Medz (Tiridates II) fra arsakidenes hus rundt år 252.^[6]^[7]^[8]

Som straff ble Anak og hans familie nesten utryddet. Skjønt to av hans sønner, deriblant Gregor kunne redde seg unna.^[9]

Den unge Gregor ble bragt av sine beskyttere til Caesarea i Kappadokia (nå Kayseri i Tyrkia), og der oppdratt av en prest, Phirmilianos (Euthalius). Ifølge Agathangelos ble Gregor torturert og fengslet, etter at Trdat III (sønn av kong Chosrau II) i 286 (korrekt år må være 298) hadde ved hjelp av en romersk hør gjenerobret sin fars rike Armenia. Gregors brøde var at han hadde vegret seg mot å ofre den zoroastriske gudinne Anahita. Derpå ble han innesperret i et hull (gruveåpning?) i Khor Virap på Araratsletten, i påvente at han døde. Her satt han i 13 år, forteller Agathangelos (som sagt passer ikke hans tidsangivelser).

Kristningsverk

Tradisjonen forteller at kong Trdat III var syk. På det tidspunkt var han fortsatt hedning. Trdats søster drømte at kongen først kom til å bli frisk når han sluttet å forfølge de kristne i landet. Da kongen videre hørte at bare Gregor kunne helbrede ham, ble han satt fri og bad for kongen, som ble frisk. Heretter omvendte kongen seg til kristendommen og ble døpt (tradisjonelt i 301, noen mener det må være 314). Kongen og Gregor skal ha gjort kristendommen til statsreligion i Armenia, hvorfor Gregor i armensk tradisjon bærer tilnavnet Lysbringeren. Den offisielle overgang til kristendommen skjedde etter tradisjonen i 301, da Trdat III proklamerte kristendommen som statsreligion.

Gregor ble bispeviet av Leontius av Caesarea og innsatt av Petros av Sebasteia. Han døpte ikke bare Trdat og hans familie, men også de armenske fyrster og de avhengige konger av Georgia. Armenia ble dermed verdens første stat.^[10]

Gregor ødela mange hedenske templer i landet, og begynte med Ashtishat, der han lot bygge den første armenske kirke. Etter at kristendommen hadde festnet seg i Atmenia, trakk Gregor seg tilbake til ensomheten til en hule ved foten av fjellet Sebuh i vestlige Armenia (nå Köhnem Dağı ved Erzincan), og der døde han.

Hans sønn, Aristakes, overtok som katholikos, biskop over armenerne. Han deltok også på konsilet i Nikea. Frem til Sahak (død 439) forble embedet som katholikos av Armenia i hans slekt.

Etter legenden fikk Gregor sin åpenbaring på fjellet Aragats i Armenia. Han skal klatret til toppen av Aragats for å be, og så da et lys som kom ned mot ham fra himmelen. Sagnet hevder at man fortsatt kan se dette lyset i dag, men det er synlig for bare dem som er utvalgt til å kunne se det.

Legenden om Gregor av Armenia i Sverige

En latinsk utgave av Legenden om Gregor av Armenia av Simeon Metaphrastes ble på 1300-tallet til fornsvensk, hvorav to håndskrifter fra 1400-tallet er bevarte i Lunds universitetsbibliotek respektive Kungliga biblioteket i Stockholm. Den sistnevnte ble utgitt på nytt i 1860 av Svenska fornskriftsällskapet.

Referanser

^ ^a ^b ^c Template:Christian Settipani, "Nos ancêtres de l'Antiquité", 1991, side(r) 66^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d Cyrille Toumanoff, "Les dynasties de la Caucasie chrétienne de l'Antiquité jusqu'au XIXe siècle", 1990, side(r) 242^{[Hentet fra Wikidata]}
^ books.google.fr^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Template:Christian Settipani, "Nos ancêtres de l'Antiquité", 1991, side(r) 53-66^{[Hentet fra Wikidata]}
^ For Huset Suren-Pahlav - se Cyril Toumanoff: Studies in Christian Caucasian History, Georgetown, 1963)
^ René Grousset: Histoire de l´Arménie, Payot, Paris, 1973 s. 114, 122
^ Catholic Encyclopedia:Gregory the Illuminator
^ Det må anmerkes at kongerekkekronologien på 200-tallet er omstridt ettersom hovedkilden, den romanaktige skildring av den armenske historiograf Agathangelos: "History of St. Gregory and the Conversion of Armenia", i er overlevert og oversatt slik at det både er selvmotsigelser og uoverensstemmelser mellom versjonene, og det forveksles også sentrale navn.
^ Christian Settipani; « Nos Ancetres de l´Antiquité » Editions Christian, Paris. s. 54
^ Elisabeth Bauer (1977). Armenien: Geschichte und Gegenwart. Luzern: Reich Verlag.

Litteratur

(de) Bruno W. Häuptli: «Gregor Illuminator» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 2, Hamm 1990, ISBN 3-88309-032-8, sp. 331.
Gabriele Winkler: Gregorios der Erleuchter. I: LThK³ 4, 1000-1001.
Gabriele Winkler: Our Present Knowledge of the History of Agat'angelos and its Oriental Versions. In: Revue des études arméniennes 16 (1980), 125-141 ISSN 0080-2549
Cyril Toumanoff: "Studies in Christian Caucasian History, Georgetown, 1963
Victor Langlois: "Collection des historiens Anciens et Modernes de l´Armenie", Paris, 1869

Eksterne lenker

Armenica.org: Armeniens historia, täckande 800 f. Kr. till 2004. (Engelsk, svensk)
Legenden om Gregorius af Armenien (1860), digitalisert av Projekt Runeberg

[hash-87fa1965afb6b001d60c5bdf9dc611369f3078c4-1] Template:Christian Settipani, "Nos ancêtres de l'Antiquité", 1991, side(r) 66^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-75147aac4dec00d9bb8a79e5a7d7f5e82b509aec-2] Cyrille Toumanoff, "Les dynasties de la Caucasie chrétienne de l'Antiquité jusqu'au XIXe siècle", 1990, side(r) 242^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4a12d6a2b23e98c19ba30ed1dc697e24ed39aa59-3] s.google.fr^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d8405cadd3b064526908827598312cdf5547243b-4] Template:Christian Settipani, "Nos ancêtres de l'Antiquité", 1991, side(r) 53-66^{[Hentet fra Wikidata]}

[5] For Huset Suren-Pahlav - se Cyril Toumanoff: Studies in Christian Caucasian History, Georgetown, 1963)

[6] René Grousset: Histoire de l´Arménie, Payot, Paris, 1973 s. 114, 122

[7] Catholic Encyclopedia:Gregory the Illuminator

[8] Det må anmerkes at kongerekkekronologien på 200-tallet er omstridt ettersom hovedkilden, den romanaktige skildring av den armenske historiograf Agathangelos: "History of St. Gregory and the Conversion of Armenia", i er overlevert og oversatt slik at det både er selvmotsigelser og uoverensstemmelser mellom versjonene, og det forveksles også sentrale navn.

[9] Christian Settipani; « Nos Ancetres de l´Antiquité » Editions Christian, Paris. s. 54

[10] Elisabeth Bauer (1977). Armenien: Geschichte und Gegenwart. Luzern: Reich Verlag.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]