Grassmanns lov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Grassmanns lov, formulert av Hermann Grassmann, er en dissimilatorisk fonologisk prosess som fant sted i urgresk og urindoiransk. Den sier at når en aspirert konsonant var etterfulgt av en annen aspirert konsonant i den neste stavelsen, mista den første konsonanten aspirasjonen.

Noen eksempler på effekten av Grassmanns lov i gresk:

  • [ú-ɔː] θύω 'jeg ofrer (et dyr)'
  • [e-tú-ɛː] ἐτύθη 'det blei ofra'
  • [rík-s] θρίξ 'hår'
  • [t-es] τρίχες 'hår (flertall)'
  • [áp-sai] θάψαι 'å begrave'
  • [tá-os] τάφος 'en grav'