Goddag mann økseskaft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Illustrasjon av Theodor Kittelsen til «God dag, mann! - Økseskaft!» gjenfortalt av Asbjørnsen & Moe i Norske Folkeeventyr.[1]

Goddag mann økseskaft er et norsk språklig uttrykk som brukes om et svar som kan karakteriseres som nonsens eller som ikke besvarer spørsmålet.

Uttrykket kommer fra folkeeventyret «God dag, mann! - Økseskaft!» som finnes i Asbjørnsen og Moes Norske Folkeeventyr.[1][2] Det handler om en tunghørt ferjemann som bor med sin kone, to sønner og en datter. Barna og kona ødsler bort familiens penger, og lensmannen og lensmannsdrengen kommer for å ta pant i det de eier. Da drar kona og barna avsted for å la ferjemannen ta i mot besøket. Mannen setter seg til å telgje (spikke) på et økseskaft. Når lensmannen kommer sier han «God dag, mann!», og ferjemannen har allerede tenkt ut svaret: «Økseskaft». I eventyret fortsetter samtalen med spørsmål og svar som ikke passer.

Historien antyder at dårlig hørsel kan misforstås som svekkede sjelsevner, spesielt hvis den som hører dårlig, prøver å gjette hva som blir sagt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Folkeeventyret «God dag, mann! - Økseskaft!»
  2. ^ «Goddag mann - økseskaft», Lydklipp fra NRK Radio, sendt 1946. Lengde:02.39