Gjeterguttens sang

«Gjeterguttens sang» er en vise fra et skillingstrykk. Visedikteren Alf Prøysen fikk den inn til sin visespalte i «Magasinet for Alle» årgang 1955–1956. Der skriver han at visen er ukjent for ham, og at han aldri tidligere har sett den på trykk.

Teksten

1.
Jeg vet et lite hus så langt, langt bort i skogen,
men veggen er så lav og grå og rutene så bitte små
og ingen jord for plogen.
Og haven er så arm og trenger intet gjerde,
der står kun gamle nypetjerr som aldri har det minste bær,
imellom steiner svære.

2.
'Men til det lille hus går kveldens tanker gjerne,
når jeg har bundet på sin bås Gullkrone, Brand og Fagergår
og Litago og Stjerne.
Og jeg har gått til sengs her i den mørke kroken,
da løfter mine tanker seg og bærer meg den lange vei
til huset bortom skogen.

3.
For i det lille hus der er jeg født og hjemme,
nu sover søskenflokken stor, nu hviler far, nu synger mor,
for veslegutten slemme.
De er så langt fra meg, jeg ene her i sengen
men jeg vil svelge tåren ned for en gang kommer høst og sne
og jager ku fra engen.

4.
Og da jeg ikke mere skal sove her i kroken,
nei da er all min lengting slutt for da skal liten gjetergutt
til hjemmet sitt bak skogen.

Kilder

• De gamle visene 2 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1973