Gjenåpning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Gjenopptakelse)
Hopp til: navigasjon, søk

Gjenåpning (tidligere gjenopptakelse) er et ekstraordinært rettsmiddel som benyttes for å angripe rettslige avgjørelser som er rettskraftige. Regler om gjenåpning finnes i straffeprosessloven kapittel 27 (for straffesaker) og tvisteloven kapittel 31 (for sivile saker). Vilkårene for gjenåpning er i begge tilfeller at det foreligger særlige grunner som er uttømmende angitt i de to prosesslovene. De to viktigste gjenåpningsgrunner er at det er grove feil ved saksbehandlingen forut for dommen (f.eks. en dommer som er inhabil) eller at det fremskaffes nye bevis som klart vil lede til et annet resultat. I straffesaker skal det mer til for å gjenåpne en sak til ugunst for siktede enn for å ta opp en sak til vedkommendes gunst. Kravene for gjenåpning er i alle tilfeller svært strenge for det ligger i hele formålet med rettskraftige dommer at man skal kunne innrette seg etter disse, og systemet med gjenåpning representerer i denne sammenhengen en sikkerhetsventil. At saken blir gjenåpnet betyr bare at den blir behandlet på nytt – ikke at resultatet nødvendigvis blir et annet enn i den første avgjørelse.
For straffesaker begjæres gjenåpning ved at saken legges frem for Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. I sivile saker skal et krav om gjenåpning settes frem for en sideordnet nabodomstol. Er f.eks. avgjørelsen fra Oslo tingrett, skal kravet settes frem for én av de tingretter som grenser til denne domstol, som Asker og Bærum tingrett eller Follo tingrett. Det samme gjelder for avgjørelser fra lagmannsrettene. Krav om gjenåpning av en høyesterettsavgjørelse settes frem for Høyesterett og avgjøres av Høyesteretts ankeutvalg.