Gitagobinda

Gitagovinda-manuskriipt fra ca 1550.

Gitagobinda eller Gitagovinda (devanagari: गीत गोविन्द), på norsk «Gjeterguttens sang» er et sanskritdikt av poeten Jayadeva/Jaydeb, som ble født omkring 1200 i Kenduli Sasan nær Puri i Orissa.

Gjetergutten Govinda er en manifestasjon av den svartblå Krishna, og diktet skildrer forholdet mellom Krishna og en gruppe kvinnelige gjetere fra Vrindavana, og spesielt en kvinnelig gjeter ved navn Radha. Forholdet mellom Krishna og hans ungdomskjæreste Radha er omtalt som «den bengalske sangtradisjonens 'høysang'», og Radha skildres her som en som lengter og elsker lidenskapelig. I andre tekster om Radha har hun trekk av å være modergudinne, men her er hun den elskende.

Diktet har hatt stor betydning for bhaktiretninger i hinduismen.

Diktet er organisert i 12 kapitler, som hvert enkelt er inndelt i 24 avsnitt kalt prabhandhas. Hver prabandha er igjen inndelt i 8 deler kalt Ashtapadis. Diktet omtaler Radha som større enn Krishna, og utdyper de 8 sinnsstemningene hos heltinnen, Ashta nayika, i vers. Diktet har vært en inspirasjonskilde for mange komposisjoner og koreografiske verker i indisk klassisk dans.

Den første oversettelsen til engelsk ble utgitt av William Jones i 1792. Diktet har senere blitt oversatt til mange språk over hele verden, og er betraktet som et av de vakreste eksemplene på sanskrit-poesi. I 1977 utkom det i en ny oversettelse av Barbara Stoler Miller under tittelen Love Song of the Dark Lord: Jayadeva's Gita Govinda.

Deler av teksten er utgitt på norsk i antologien Bengalske sanger, 2005.