Giallo
Giallo var en italiensk form for elegante, skrekkbetonte thrillere på 1960- og 70-tallet. Filmene inneholdt ofte mye vold og avkledde kvinner og kan ses som en forgjenger til slasher-genren. Benevnelsen giallo kommer i fra det italienske ordet for gul som også var den fargen omslaget filmene hadde hatt siden 1920-tallet. Pioneerer innenfor sjangeren er Mario Bava og Dario Argento.
Historie[rediger | rediger kilde]
Mario Bava er den som anses ha grunnlagt hele sjangeren med sin film La Ragazza che sapeva troppo fra 1963. Det er en svart-hvittfilm sterkt inspirert av bølgen av krimis som hadde dominert i Tyskland på 1950-tallet. Da Bava året etter laget Sei donne per l'assassino i farge hadde såvel grunnformelen med et mordmysterium som en sentral del av handlingen og en filmatisk mystisk og fargerik palett blitt utviklet.[1]
Dario Argento var viktig for sjangerens utvikling. Hans Fuglen med krystallfjærene (1969) tok i bruk et djervt kameraarbeid og morderens psykologiske motiv, ting som går igjen i nesten alle etterfølgende filmer i sjangeren. Morderens bakgrunn og en pseudopsykologisk forklaring til mordet utforskes i blant in absurdum. Lucio Fulcis New York Ripper (1982) er en av sjangerens sorte får, da volden i filmen er så grov og kvinnesynet så misogynistisk.[2]
Kjente giallo-filmer[rediger | rediger kilde]
- A Blade In The Dark
- Deep Red
- New York Ripper
- Who Saw Her Die?
- What have done to Solange?
- Seven Bloodstained Orchids
- The House with the Laughing Windows
- Tenebre
- Fuglen med krystallfjærene
- Don't torture a Duckling
- The Bloodstained Shadow
- Macabre
- Short night of the Glass Dolls
- Death walks at Midnight,
- The cat o' nine tails
- Opera
- Trauma
- The Black Belly of the Tarantula
- The Case of the Scorpion's Tail