Ghassanidene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Ghassanider)
Hopp til: navigasjon, søk

Ghassanidene (Arabisk: الغساسنة‎‎‏; al-Ghasāsinah) var en arabisk herskerslekt i Syria på 500- og 600-tallet. Opprinnelig nedstammet de fra den arabiske Azd-stammen som utvandret fra Den arabiske halvøya til Levanten i det 3. århundre. Navnet Ghassan stammer fra deres tidligere rike[1].

Ghassanidene fikk herredømmet over flere områder fra Det bysantinske rike mot at de skulle forsvare dem mot inntrengere, spesielt de persiske sasanidene. Ghassanidene lå i strid med Lakhmidene, som var under Persias innflytelse.

Ghassanidene var monofysittiske kristne[2]. De ble utsatt for forfølgelser av den østromerske keiser Justinian I den store, men under ghassanderkongen al-Harith ibn Jabalah (529-69) fikk de utnyttet keiserinnens sympati for sin tro og fikk viet Jakob Baradai til biskop. Han grunnla den jakobittiske kirke i det syriske område som fortsatt eksisterer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gyldendal Den store danske, Ghassanider
  2. ^ Store norske leksikon, Ghassanider