Ghassanidene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tårnet til den ghassanidiske kong al-Harith ibn Jabalah (Arethas, sønn av Jabala).

Ghassanidene (arabisk: الغساسنة‎, al-Ghasāsinah) var et arabisk kongerike som ble opprettet av etterkommere av nomadiske Azdstammer fra det sørlige Arabia og Jemen som utvandret tidlig på 200-tallet e.Kr. til Levanten,[1][2] hvor en del av dem smeltet sammen med hellenistiske kristne samfunn,[3] konverterte til kristendommen. Andre kan ha vært kristne allerede ettersom en nestoriansk form for kristendom hadde spredt seg i enkelte arabiske byer og nestorianerne utvandret nordover for å unnslippe forfølgelse.[4] De bosatte seg som bønder sør i Syria og i 502 ble de allierte, foederati, med det bysantinske rike.[5]

Som bysantinske allierte kjempet ghassanidene sammen mot det persiske Sasanideriket og persernes arabiske allierte, lakhmidene. Ghassanidenes landområder fungerte som en buffersone mot land som bysantinerne kontrollerte mot angrep fra beduiner. Ghassanidene var monofysittiske kristne,[6] og ble utsatt for forfølgelser av den bysantinske keiser Justinian I den store, men under ghassanidekongen al-Harith ibn Jabalah (529-569) fikk de utnyttet keiserinnens sympati for sin tro og fikk viet Jakob Baradai til biskop. Han grunnla den jakobittiske kirke i det syriske område som fortsatt eksisterer. Få ghassanider ble muslimer som følge av den islamske erobringen. De fleste forble kristne til tross for forfølgelsen og slo seg sammen med melkittiske og syrisk-kristne samfunn innenfor det som nå er Jordan, Israel, Syria og Libanon.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hoberman, Barry: Saudi Aramco World: The Kind of Ghassan. Arkivert fra originalen den 11. januar av Wayback Machine.
  2. ^ a b Bowersock, G.W.; Brown, Peter; Grabar, Oleg (1999): Late Antiquity: A guide to the Postclassical World, Harvard University Press.
  3. ^ «Deir Gassaneh», Sufitrails
  4. ^ Bury, John (1958): History of the Later Roman Empire from the Death of Theodosius I. to the Death of Justinian, Part 2, Courier Dover Publications
  5. ^ Bauer, Susan Wise (2010): The History of Medieval World, W.W. Norton, s. 193, 195
  6. ^ Simonsen, Jørgen Bæk : «Ghassanider», Gyldendal Den store danske

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ball, Warwick (2000): Rome in the East: The Transformation of an Empire. London: Routledge. ISBN 0-203-02322-6.
  • Fowden, Elizabeth Key (1999): The Barbarian Plain: Saint Sergius Between Rome and Iran. Berkeley and Los Angeles: University of California Press. ISBN 0-520-21685-7.
  • Millar, Fergus (2010): «Rome's 'Arab' Allies in Late Antiquity» i: Börm, Henning; Wiesehöfer, Josef, red.: Commutatio et Contentio. Studies in the Late Roman, Sasanian, and Early Islamic Near East. Wellem Verlag, Düsseldorf, s. 159–186.