Gerhard Seeberg
| Gerhard Seeberg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. juli 1734 | ||
| Død | 1813 | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Gerhard Seeberg (født 30. juli 1734 i Tønsberg, død 1813) var en norsk prest, kjent som sogneprest i Tune i Hans Nielsen Hauges ungdomstid.
Gerhard Seeberg var sønn av Johan Larsen Seeberg, en handelsmann i Tønsberg, og Margrethe Lange. Han ble student i 1752, tok attestas i 1755 og holdt dimisspreken i 1757. Senere studerte han ved Elers' kollegium i København, hvor han satte seg i gjeld og ble kjent for sine teologiske spekulasjoner. I 1771 utga han Hellige Betragtninger over den allerhøjeste og dyrebareste Tros og Kjærligheds Lærdomme, som skal ha blitt utgitt på prinsesse Charlotte Amalies bekostning.
I 1778 ble Seeberg på arveprins Fredriks befaling utnevnt til sogneprest i Tune i Norge, hvor han forsøkte å få i stand en vekkelse. Han ble i 1795 avsatt ved høyesterettsdom fordi han hadde nektet menigheten sakramentet og nektet å reise i sognebud. Siden levde han som pensjonist i København, hvor han utga tidsskriftet Jesus Tidende.
Einar Molland omtaler Seeberg som «en eksentrisk person» og «ytterliggående herrnhuter. Han fikk bare noen få tilhengere blant menigheten i Tune, «seebergianerne». Den unge Hans Nielsen Hauge, var motstander av Seeberg og angrep ham i skriftet Verdens Daarlighed. Einar Molland mener likevel at Hauge kan ha blitt påvirket av Seeberg, for eksempel i måten han opptrådte som sjelesørger på tomannshånd.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Einar Molland: Norges kirkehistorie i det 19. århundre. Oslo: Gyldendal, 1979, s. 54–55.
- Daniel Thrap: «Seeberg, Gerhard», i Dansk biografisk Lexikon.