Gemeine Herrschaft
En gemeine Herrschaft (tysk), Bailliage commun (fransk) eller Baliaggo commune (italiensk; ordrett «felles herredømme», uttales «gemaine her-sjaft» / «baija:zj kåmæ» / «baljad-zjå kåmo:ne», flertall gemeine Herrschaften / Baillages communs / Baliaggi communi) var inntil 1798 et avhengig område som ble forvaltet av flere sveitsiske kantoner i fellesskap. Gemeine Herrschaften var dermed et spesialtilfelle av Untertanenlande.
Vanligvis ble gemeine Herrschaften eid i fellesskap av alle de kantonene som hadde bidratt til erobringen av området. Noen gemeine Herrschaften hadde tidligere hatt status som zugewandte Orte, dvs. som assosierte medlemmer av Det sveitsiske edsforbund. Overgangen var også delvis flytende, fordi kantonene kunne opptre som skytsherrer heller enn eiere av områder, såkalte Schirmvogteien (spesielt klostre og byer). Alle gemeine Herrschaften ble opphevet med opprettelsen av Den helvetiske republikk i 1798, dvs. deres befolkning fikk de samme rettighetene som resten av Sveits.
Liste over gemeine Herrschaften
[rediger | rediger kilde]I tillegg kom territoriene der to eller flere kantoner opptrådte som skytsherrer (Schirmvögte). Disse regnes til tider som gemeine Herrschaften og til tider som zugewandte Orte. Det dreide seg fremfor alt om kirkelige områder (abbediene Bellelay, Engelberg, Pfäfers og fyrsteabbediet St. Gallen samt Toggenburg), men også byene Gersau og Rapperswil.
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ Romertall indikerer følgende grupper av kantoner:
- III = de tre urkantonene
- VIII = De åtte gamle steder
- XII = De 13 gamle steder uten Appenzell