Gauss (enhet)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Gauss (forkortet G) er en måleenhet i CGS-systemet for magnetfelt og flukstetthet. Enheten er oppkalt etter den tyske matematikeren og fysikeren Carl Friedrich Gauss. Én gauss er definert som

1 gauss = dyn1/2/cm

Når den kvadreres, har den derfor dimensjon erg/cm3 som representerer en energitetthet.[1].

Konvertering til andre enheter[rediger | rediger kilde]

Én tesla i SI-systemet er ekvivalent med 104 gauss. Det betyr at 1 gauss tilsvarer 10-4 kg / (coulomb sekund).

Typiske verdier[rediger | rediger kilde]

Jordens magnetfelt er på omtrent 0,5 gauss. En liten jernmagnet har et felt på rundt 100 gauss. Små magneter av neodym kan ha et felt på 2000 gauss, og store elektromagneter ligger på rundt 15000 gauss. Overflaten til en nøytronstjerne har et felt på ca. 1012 gauss.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ J. D. Jackson, Classical Electrodynamics, John Wiley & Sons, New York (1998). ISBN 0-4713-0932-X.
  2. ^ «How strong are magnets?». Experiments with magnets and our surroundings. Magcraft. Besøkt 14. desember 2007. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]