Gaslighting
Gaslighting er løst definert som å få noen til å stille spørsmål ved sin egen virkelighet.[1][2][3] Blant forslag til norsk begrep for dette er foreslått realitetsmanipulasjon, realitetsvridning eller tvilsterror.[4]
Begrepet kan også brukes til å beskrive en person (en «gaslighter») som presenterer en falsk fortelling til en annen person eller gruppe for å få disse til å tvile på egne oppfatninger og bli desorientert eller stresset. Vanligvis er denne dynamikken bare mulig når objektet er sårbart, for eksempel ved skjev maktbalanse, eller når offeret er redd for tapene forbundet med å utfordre den falske fortellingen. Gaslighting er ikke nødvendigvis skadelig eller tilsiktet, selv om det i noen tilfeller er det.[5]
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Begrepet er avledet fra filmen Gaslight,[6][7][8] fra 1944, som er en historie om en mann som bruker lureri for å overbevise sin kone om at hun er mentalt uvel i den hensikt å stjele fra henne.[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «APA Dictionary of Psychology». American Psychological Association. Besøkt 7. juli 2021.
- ^ «Definition of gaslight (Entry 2 of 2)». Merriam Webster.
- ^ Jonas Sundquist (25. februar 2021). «(+) Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske». Psykologisk.no. Besøkt 5. januar 2023.
- ^ Språkrådet (5. januar 2023). «Har nettopp lært hva «gaslighting» er og nå ser jeg det over alt. Vi trenger et norsk ord Sprakrådet?». Twitter.
- ^ DiGiulio, Sarah. «What is gaslighting? And how do you know if it's happening to you?». NBC News.com. Besøkt 13. juli 2018.
- ^ «Gaslight». Oxford English Dictionary. Besøkt 25. oktober 2021.
- ^ Hoberman, J. «Why ‘Gaslight’ Hasn’t Lost Its Glow». New York Times. Besøkt 23. august 2019.
- ^ Wilkinson, Alissa. «What is gaslighting? The 1944 film Gaslight is the best explainer.». Vox Media. Besøkt 21. januar 2017.
- ^ Thomas, Laura. «Gaslight and gaslighting». The Lancet. Besøkt 1. februar 2018.