García Ramírez av Navarra
| García Ramírez av Navarra | |||
|---|---|---|---|
 Statue av García IV i Pamplona | |||
| Født | 1110-årene | ||
| Død | 21. nov. 1150 Lorka/Lorca | ||
| Beskjeftigelse | Hersker (Kingdom of Pamplona) | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Marguerite av l'Aigle Urraca of Castile, Queen of Navarre | ||
| Far | Ramiro Sánchez, Lord of Monzón | ||
| Mor | Cristina Rodríguez | ||
| Barn | Sancho VI av Navarra Blanche of Navarre, Queen of Castile Margaret of Navarre Sancha of Navarre | ||
| Nasjonalitet | Kingdom of Pamplona | ||
| Gravlagt | Pamplona Cathedral | ||
García VI Ramírez (baskisk: Gartzia Berrezarlea, spansk: García el Restaurador; født ca 1112, død 21. november 1150 i Lorca i Navarra) var konge av Navarra mellom årene 1132 og 1150. Han er mest kjent for at han gjenvant Navarras uavhengighet, etter at landet i de forutgående 58 år hadde tilhørt Aragón.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
García VIs mor Cristina Rodríguez Díaz de Vivar var datter av Rodrigo Díaz, som var bedre kjent som El Cid. Garcías far, Ramiro Sánchez, var sønnesønn til García V av Navarra.
Konge[rediger | rediger kilde]
Etter Alfonso Is død var det stor uenighet om hvem som skulle etterfølge ham. García klarte å ta tilbake Navarra fra sine nevøer i Aragón, og han ble valgt av Navarras biskop og landets adelsmenn til Navarras konge i Pamplona. Men dette var tvert imot hva Alfonso hadde skrevet i sitt testamente. Han ville att hans bror Ramiro skulle ha både Aragón og Navarra. Ramiro ble konge over Aragón, men han motsatte seg Garcías krav på Navarras trone. Men ettersom både biskopen og Navarras adelsmenn hadde godkjent García som konge. gikk Ramiro motvillig med på dettr.
Klimaet mellom de to landene var mildt sagt kjølig til år 1135 da García og Ramiro inngikk en adopsjonspakt der Ramiro adopterte García som sin sønn.
I mai 1135 ble García vasall til Alfonso VII av Kastilla mot løfte om beskyttlse mot eventuelle fiender som skulle true Navarra.
En eller annen gang etter år 1130 giftet García seg med Marguerite de l'Aigle, og hun fødte ham en sønn og arving, Sancho. De fikk også to døtre som giftet seg med hver sin konge. Den eldste datteren Blanca giftet seg med Sancho III av Kastilla og den yngre datteren, Margaret, giftet seg med William I av Sicilia. Men Garcías ekteskap var vaklende; hans hustru Marguerite, hadde mange elskere, og da hun fødtee sin andre sønn Rodrigo, nektet García å erkjenne gutten som sin.
Den 24. juni 1144 giftet García seg på nytt med Urraca som var un oekte datter til Alfonso VII av Kastilla for å styrke båndene mellom dem.
I år 1136 ble García beordret av Alfonso VII til å overdra Rioja til Kastilla. Men García nektet, og han allierte seg med Alfonso I av Portugal og konfronterte Alfonso VII. Freden ble gjenopprettet mellom år 1139 og 1140, og Alfonso VII betraktet ham heretter som en alliert i stedet for en vasall.
García døde den 21. november 1150 i Lorca, og ble begravd i katedralen, Santa Maria, i Pamplona. García ble etterfulft av sin eldste sønn Sancho VI av Navarra
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Elena Lourie: The Will of Alfonso I, "El Batallador," King of Aragon and Navarre: A Reassessment. In: Speculum. Vol. 50 (1975), S. 635–651.
- Antonio Ubieto Arteta: Navarra-Aragón y la Idea Imperial de Alfonso VII de Castilla. In: Estudios de Edad Media de la Corona de Aragón. Vol. 6 (1956), S. 41–82.