Gale-Truls

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

«Gale-Truls» er en skillingsvise, og var en av de første visene Per Johan Skjærstad samlet inn til plateserien Frem fra Glemselen. Visa om «Gale-Truls» kommer fra Nord-Østerdalen, hvor den ble skrevet i 1833. Han som ble kalt for Gale-Truls, var bare i slutten av tyveårene, da han mistet sin kjæreste i en ulykke på vei over fjellet vinterstid på Tynset. Sorgen tok overhand over gutten, og han ble sett på som en rar enstøing etterpå. Visa er innspilt på Frem fra Glemselen kap. 1 med Helge Borglund og på Frem fra Glemselen kap.21 med Gro Anita Johansen.

Teksten[rediger | rediger kilde]

1.Han bygde sin hytte ved fjellets fot, den gamle rare kar
og rundt om hans hytte trærne gror, hans eneste venner på jord.

2.Han hadde nu boed her i mange år hans gang var bleven så tung.
Matt er hans øye, hvitt hans hår, men han hadde jo en gang vært ung.

3.Han hadde jo været en livsglad gutt med foreldre, søsken og alt.
Men da både lykken og gleden tok slutt, så ble han da Gale-Truls kalt.

4.Når stormen raser mot hyttens tak han gjemmer seg bort i en krok,
han er ikke redd for stormens brak men de minner som innpå han drog.

5.Det var jo en sådan uværsnatt han mistet sin kjæreste viv.
Han strøk hennes brune lokkede hår, hun var død i den stormfulle natt.

6.Han tok ho i favn og bar henne hjem og hvisket så kjærlig og ømt:
Se på meg Ingrid og hvisk mitt navn som du gjorde så mangen gang.

7.Men Ingrid kunne ei lenger le, ei heller ikke hviske hans navn.
Hun så ei sin elskede lå der på kne i snøen og gråt som et barn.

8.Herre vår Gud som styrer alt hjelp meg å bære min sorg,
la meg få møte Ingrid min brud i himmelens kjære hjem.

9.Og siden den dag han sitt hjem forlot, foreldre, søsken og alt
og bygde sin hytte ved fjellets fot, siden er han blitt Gale-Truls kalt.

Kilder[rediger | rediger kilde]