Günther Fredrik Karl II av Schwarzburg-Sondershausen
| Günther Fredrik Karl II av Schwarzburg-Sondershausen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 24. sep. 1801[1][2] Sondershausen[3] | ||
| Død | 15. sep. 1889[1][2] (87 år) Sondershausen[4] | ||
| Beskjeftigelse | Militær leder | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Marie av Schwarzburg-Rudolstadt Mathilde av Hohenlohe-Öhringen (1835–ukjent)[5] | ||
| Far | Günther Friedrich Carl I. | ||
| Mor | Princess Caroline of Schwarzburg-Rudolstadt | ||
| Barn | 6 oppføringer
Günther av Schwarzburg-Sondershausen
Elisabeth av Schwarzburg-Sondershausen Karl Günther Günther Leopold av Schwarzburg-Sondershausen Marie av Schwarzburg-Sondershausen Hugo av Schwarzburg-Sondershausen | ||
| Nasjonalitet | Schwarzburg-Sondershausen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Günther Fredrik Karl (tysk: Günther Friedrich Karl II.) (født 24. september 1801 i Sondershausen, død 15. september 1889 samme sted) var fra 1835 til 1880 regjerende fyrste av Schwarzburg-Sondershausen.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av fyrst Günther Fredrik Karl I og ektefellen Karoline av Schwarzburg-Rudolstadt (1774–1854).
Under overoppsyn av sin mor fikk Günther Fredrik Karl en omfattende utdanning som inkluderte flere utenlandsreiser.
Regjerende fyrste[rediger | rediger kilde]
Siden faren ble mindre og mindre populær, og ble tvunget til å abdisere i 1835 som følge av en palassrevolusjon (den såkalte «Revolusjon von Ebenleben») tiltrådte sønnen den 19. august dette året som ny regjerende fyrste. Hans tidlige regjeringstid utmerket seg med reformer. Blant disse var landets tilslutning til de tyske tollforeningene og vedtagelse av en ny forfatning i 1841 (i forbindelse med Günther Fredrik Karls 40-årsdag). Som en følge av det sistnevnte ble det i 1843 sammenkalt til landets første valgte folkeforsamling («Landtag»).
Til tross for disse reformene ble også Schwarzburg-Sondershausen rammet av marsurolighetene i 1848, først og fremst i form av oppløp i de største byene Sondershausen og Arnstadt, noe som krevde hjelp av prøyssiske og saksiske tropper for å slå ned. Som en innrømmelse til opprørerne ble det i 1849 vedtatt en nyere, mye mer liberal grunnlov, som imidlertid ble revidert i mer konservativ retning i 1857. På denne tiden hadde også fyrstens egen politiske innstilling blitt mindre reformvennlig.
Under Günther Fredrik Karls regjering opplevde fyrstedømmet også en begynnende industrialisering, blant annet som følge av anleggelsen av landets første jernbane (Arnstadt-Erfurt) i 1867. Allikevel forble Schwarzburg-Sondershausen et av de minst økonomisk utviklede områdene i Thüringen.
I 1866 sluttet Schwarzburg-Sondershausen seg til den prøyssiske siden i den østerriksk-prøyssiske krigen og ble deretter medlem i Det nordtyske forbund. Dermed ble den formelle overhøyheten over landets militære styrker tilslutt overlat til Preussen. Etter den fransk-prøyssiske krig ble Günther Karl Fredrik en av forbundsfyrstene i det nyopprettede tyske riket.
Landet utviklet seg sakte fra en fattig jordbruksstat til et i det minste delvis industrialisert samfunn, selv om det fortsatt var en av de mer tilbakestående statene i Thüringen. Dette gjaldt fremfor alt den nordlige delen av landet, det såkalte «Unterherrschafft». Senere nle det tilgørende Landkreis Kyffhäuser, som fortsatt (2023) er det økonomisk svakeste område i Thüringen. Imidlertid ble denne utviklingen påvirket mer utenfra enn av prinsen selv.
Under hans regjeringstid var det mye byggevirksomhet. Han fikk redesignet palasset sitt i Sondershausen i stil med klassisismen fra den tiden, og han brakte Carl Scheppig, en viktig Schinkel-student fra Berlin, til Sondershausen-hoffet. På grunn av økonomiske flaskehalser og skilsmissen til kongeparet kunne planene bare delvis gjennomføres.
Som følge av tiltagende alder og problemer med synet abdiserte Günther Fredrik Karl 17. juli 1880 til fordel for sin eldste sønn.
Günther Fredrik Karl døde ni år seinere.
Familie[rediger | rediger kilde]
Günther Karl Fredrik var gift to ganger. Hans første ekteskap ble inngått i 1827 med Marie av Schwarzburg-Rudolstadt (1809–1833). Paret fikk følgende barn:
- Günther Fredrik Carl (1828–1833)
- Elisabeth Caroline Louise (1829–1893)
- Karl Günther av Schwarzburg-Sondershausen (1830–1909)
- Günther Leopold (1832–1906)
I 1835 giftet Günther Fredrik Karl seg på nytt med Mathilde av Hohenlohe-Öhringen (1814–1888). Med henne fikk han to barn:
- Marie Pauline (1837–1921)
- Günther Fredrik Karl (1839–1871)
Mathilde var en veldig kulturelt aktiv fyrstinne og utviklet i løpet av sine år i byen Sondershausen til et ikke ubetydelig kultursentrum. Men ekteskapet var lykkelig og sluttet med skilsmisse i 1852.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som Günther Friedrich Karl III Fürst zu Schwarzburg-Sondershausen, The Peerage person ID p11255.htm#i112548, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p11255.htm#i112548, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Artikelen «Günther Friedrich Karl» i Meyers Konversations-Lexikon (4. opplag, Leipzig & Wien 1885-1892), bind 7 (tilgjengelig på nettet: [1])
| Forgjenger: Günther Fredrik Karl I |
Schwarzburg-Sondershausens regent |
Etterfølger: Karl Günther |