Fyrsteekspropriasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Valgplakat for folkekravet i 1926

Fyrsteekspropriasjon (tysk: Fürstenenteignung) var et begrep som oppstod i Weimarrepublikken i kjølvannet av novemberrevolusjonen i 1918. Det inngikk i den pågående politiske debatten om en mulig ekspropriasjon av eiendelene til de tidligere fyrstehusene og hvordan denne skulle fordeles og forvaltes. Disse spørsmålene begynte i revolusjonsmånedene, og varte i de påfølgende år i form av kontraktsforhandlinger og rettssaker mellom fyrstehusene og de ulike delstatene i det tyske rike. Høydepunktet i striden fant sted i første halvdel av 1926 da ét folkekrav (Volksbegehren) ga positivt utfall, mens den påfølgende folkeavstemningen ikke førte frem til en ekspropriasjon uten kompensasjon.