Fuglenes parlament

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fuglenes parlament, opprinnelige titler har vært Parlement of Foules, Parliament of Fowls, Parlement of Briddes, Assembly of Fowls eller Assemble of Foules, er et dikt på mellomengelsk av Geoffrey Chaucer (1343? – 1400) og består av nøyaktig 699 linjer.

Diktet er diktet som en drømmevisjon komponert som et «rhyme royal» (10 stavelser på 7 linjer og et rimskjema på ababbcc) og senterer rundt en konferanse av fugler for å velge deres partnere på Valentinsdagen eller «Alle hjerters dag», diktet er en av de første referanser til tanken om at denne dagen er en egen dag for kjærligheten. Av denne grunnen har diktet også blitt foreslått at det ble skrevet for å feire ekteskapet til den unge kong Rikard II av England og Anna av Böhmen i 1382. Mot slutten av diktet er debatten fortsatt uløst og ingen enighet foreligger, og fuglene er enige om å samles på nytt om et år for avgjøre debatten.

Diktet begynner med at fortelleren leser Ciceros Somnium Scipionis i det håp om å lære bestemte ting, «certeyn thing». Når han faller i søvn dukker Scipio Africanus opp, en romersk general fra den andre punerkrigen og statsmann i den romerske republikk, for å rettlede ham gjennom de himmelske sfærer og til Venus’ tempel. Fortelleren går deretter gjennom Venus’ mørke tempel med dets friser av dødsdømte elskere og ut i den skinnende sollyset hvor gudinnen Natur har sammenkalt et parlament eller møte hvor alle fugler velger deres ektemaker. Der er ørner av hankjønn som fremmer sin sak inntil fuglene av mindre rang protesterer og starter en komisk parlamentarisk debatt. Ingen av ørnene vinner sin ledsager for Natur vil ikke ta en avgjørelse nå, men vente til neste år. Drømmen slutter med at andre fugler velger sine ledsagere og med deres jublende runddans for å ønske våren velkommen. Drømmeren våkner, fortsatt utilfredsstilt og går tilbake til sine bøker og håper at han der ville lære det han søker.

Diktet streber seg på å forklare viktigheten av kjærlighet, demonstrert i en tett verbal struktur som hviler på poetiske og filosofiske tradisjoner, via Chaucers representasjoner av sosial og kosmisk orden. Kjærligheten er den naturlige bindende kraft i universet, selv om mennesket kan bare vite dette ufullkomment. Diktet antyder at et sammenbrudd i de naturlige lover vil skape sosial disharmoni.

Det er ingen tvil om at diktet er skrevet av Geoffrey Chaucer. Han forteller det selv to ganger i sine verker. Første gangen er i introduksjonen av Legenden om gode kvinner (The Legend of Good Women): «He made the book that hight the Hous of Fame,/ And eke the Deeth of Blaunche the Duchesse,/ And the Parlement of Foules, as I gesse» (Larry D. Benson, The Riverside Chaucer, 1987: 600). Den andre hentydningen er funnet i Tilbakekallelsen til Canterbury-fortellingene (Retractation to The Canterbury Tales): «the book of the Duchesse; the book of Seint Valentynes day of the Parlement of Briddes» (Benson 1987: 328).

Det er fjorten manuskriptkilder til diktet:

  • British Library, Harley 7333
  • Cambridge University Library Gg. IV.27
  • Cambridge University Library Ff. I.6 (Findern)
  • Cambridge University Library Hh.IV.12
  • Magdalene College, Cambridge Pepys 2006
  • Trinity College, Cambridge R.III.19
  • Bodleian Library, Arch. Selden B.24
  • Bodleian Library, Laud Misc. 416
  • Bodleian Library, Fairfax 16
  • Bodleian Library, Bodley 638
  • Bodleian Library, Tanner 346
  • Bodleian Library, Digby 181
  • St. John's College, Oxford, J LVII
  • Longleat 258, Longleat House, Warminster, Wilts

William Caxtons tidlige trykking av diktet i 1478 er også betraktet som autoritativ ettersom det reproduserer en tekst fra et manuskript som nå er betraktet som tapt.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Benson, Larry D., ed. The Riverside Chaucer, 3rd ed. Boston: Houghton Mifflin, 1987.
  • Se også Parlement of Fowls for en gjennomgang av tekster som tolker diktet fra ulike synsvinkler

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikisource: The Parliament of Fowles – originaltekst