Frilynt folkehøgskole
Frilynt folkehøgskole er en retning i de norske folkehøgskolene. I praksis brukes uttrykket for å skille mellom kristne folkehøgskoler og «andre». De frilynte folkehøgskolene er organisert i Informasjonskontoret for folkehøgskolen. De kristne folkehøgskolene er tilknyttet Informasjonskontor for kristen folkehøgskole.
Frilynte folkehøgskoler legger vekt på allmenne, humanistiske verdier som toleranse, menneskeverd og likeverd. «Frilynt» i denne sammenheng kommer av frilynne, eller menneskets eget lynne og sinn i forhold til medmenneskene og omverdenen, der betydningen av frilynt ligger i forståelse og aksept for at menneskene er ulike, uten å vedkjenne seg et system som det sanne og riktige.
Innholdet i begrepet «frilynt» har endret seg over de siste 100 år, og det brukes i dag i hovedsak om en retning av den norske folkehøgskoletradisjonen som omfatter 48 folkehøgskoler i Norge[1].
Danske N.F.S. Grundtvig, som blir regnet som folkehøgskolenes far, mente at folkelig opplysningsarbeid kunne bidra til utvikling og arbeid, og utviklet folkehøgskoleideen som en eksamensfri skole, der samtale og idé-utveksling skulle være det sentrale. Grundtvig kalte latinskolen for «en skole for døden». Hans skole skulle være «en skole for livet».[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Folkehøgskole - Om folkehøgskole». www.folkehogskole.no. Arkivert fra originalen 12. november 2016. Besøkt 27. oktober 2016.
- ^ Mikkelsen, Arild (2014). «Kapittel 2 Nicolai Severin Grundtvig (1783-1872) Folkehøgskoletankens grunnlegger». Frihet til å lære. Frilynt folkehøgskole i 150 år. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. ISBN 978-82-02-47524-6.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Arild Mikkelsen (2014): Frihet til å lære. Frilynt folkehøgskole i 150 år. Oslo: Cappele Damm Akademisk. ISBN 978-82-02-47524-6