Fridolf Carling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fridolf Carling
Født28. apr. 1883Rediger på Wikidata
Død13. feb. 1975Rediger på Wikidata (91 år)
BeskjeftigelseForretningsdrivende Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Fridolf Emanuel Carling (ble også skrevet Fridolf Imanuel,[1] født 28. april 1883 i Halden, død 13. februar 1975[2][3][4]) var en norsk forretningsman som eide og drev Carlings Magasin.[1]

Liv[rediger | rediger kilde]

Carling hadde handelsskole og aftenskole og studerte konfeksjonsindustri i Tyskland i 1911.[1] Carling praktiserte hos Sev. Jacobsen i Oslo fra 1900 til 1908.[1]

17. oktober 1908 åpnet Carling sammen med Thor Sværen en liten spesialforretning i herrekonfeksjon på Stortorvet i Oslo.[5] I begynnelsen het forretningen «Carling & Sværen».[6] I 1911 flyttet butikken til Storgaten 8 og i 1917 gikk Sværen over i engrosvirksomhet og Carling tok over.[5] I 1918 kjøpte Carling Storgaten 18 og i 1925 flyttet bedrften inn der.[5] De første årene førte Carling mest utenlandsk konfeksjon, men gikk etterhvert helt over til norske varer.[5]

I 1920-årene tok Carling over 20 premier i båt-regattaer med «Nøkken».[5]

I 1940 ble firmaet omdannet til aksjeselskap med navnet Carlings A/S.[5] Sønnen begynte i 1936 i Carlings Magasin og ble disponent i Carlings A/S i 1940 samt medinteressent i Carlings Magasin i 1947.[7] I 1958 ble Carlings Magasin slått sammen med Carlings A/S til et aksjeselskap og sønnen ble disponent.[7]

Verv[rediger | rediger kilde]

Carling var formann i Det nye teater 1933-1946, styremedlem og representantskapsordfører i Norges Automobil-Forbund 1932-1933, formann i Oslo Motorbåtforening i 1931, formann i Manufakturkjøbmennenes forening 1931-1934, medlem i Oslo Kjøbmannsforenings hovedstyr 1932-1947, medlem av styret og arbeidsutvalget i Norges Handelsstands Forbund 1933-1947, medlem i Oslo Handelskammer 1934-1941, medlem av representantskapet i Kristiania Folkebank 1942-1954, medlem av utvalget for motarbeidelse av tekstreklame 1933-1956 og medlem av arbeidsutvalget i Norges Varemesse 1935-1941.[1]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Carling fikk Kongens fortjenstmedalje i gull 1. juli 1958.[8]

Han fikk Tyske Røde Kors Hederstegn i 1918.[9] I 1933 ble han ridder av Kongelige Norske Motorbåtforenings orden «Den sotede Tændplug».[10]

Familie[rediger | rediger kilde]

Carling var sønn av malermester Frantz Oscar Carling (født 1858, død 1904) og Marie Hansine Andersen (født 1857, død 1937).[9] 8. februar 1917 fikk han sønnen Fridolf Carling med Aagot Karen Johanne Sørlie (født 1881).[7] Han giftet seg i 1922 med Laura Karoline Foltmann (født i København 2. februar 1895, død 30. oktober 1990[4]).[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Hvem er hvem?: 1968. Oslo: Aschehoug. 1968. s. 100. 
  2. ^ «Proklamer». Aftenposten 1975.04.15. Oslo. 1975-04-15. s. 22. 
  3. ^ «Anmeldte dødsfall». Nationen 1975.02.20. Oslo. 1975-02-20. 
  4. ^ a b «Gravnr: 18.019.06.017 Ris urnelund». Gravferdsetaten i Oslo kommune. Besøkt 9. desember 2018. 
  5. ^ a b c d e f h. aa. (1958-10-15). «Den gang en helulls dress kostet kr. 37.80. Og alle skulle ha «Blåmann» - 50 år siden Fridolf carling startet sin forretning». Aftenposten 1958.10.15. Oslo. s. 8. 
  6. ^ Kristiania adressebog for. 1910 Vol. 32. Kristiania: A. Sabro. 1910. s. 302. 
  7. ^ a b c «Carling, Fridolf». Studentene fra 1935: biografiske opplysninger, artikler og statistikk samlet til 25-års jubileet september 1960. Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1935. 1960. s. 59.  [Referansen oppgir ikke at han var gift, men gitt at det var i 1917 er det trolig at de var gift og at konen døde før han giftet seg i 1922.]
  8. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». Det norske kongehus. udatert. Besøkt 9. desember 2018. «01.07.1958 Carling, Fr.Direktør Fr. Carling, er tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull» 
  9. ^ a b c Jacobsen, Karl Georg (1903-) (1973). Haldenbiografier. [Halden]: Eget forl. s. 83. ISBN 8299017408. 
  10. ^ Hoffstad, E. (1939). «CARLING, Fr(idolf)». Hvem er hvem i næringslivet?: merkantilt biografisk leksikon (2 utg.). Oslo: I kommisjon hos Halvorsen & Larsen. s. 155-157.