Frederik Wilhelm Treschow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Frederik Wilhelm Treschow
Født1814
Død1901
Far Frederik Treschow
Søsken Frederik Treschow til Brahesborg
Barn Peter O. B. Treschow, Fritz Treschow
Nasjonalitet Norge

Frederik Wilhelm Treschow (født 2. august 1814 i København, død 1901) ble døpt Michael Treschow, men tok senere navnet Frederik Wilhelm. Han var jernverkseier, og var en av de mest betydningsfulle i norsk industrihistorie på 1800-tallet. Han spilte også en avgjørende rolle for utviklingen i Larvik-distriktet.

Michael Treschow var født som sønn av daværende høyesterettsadvokat Willum Friedrich, eller som han senere alltid nyttet navnet, Frederik Wilhelm Treschow. Treschow-slekten kan vi følge tilbake kjøpmann Niels Hansen i Næsted, Danmark, død 1593. Hans sønn Rasmus Nielsen brukte tilnavnet Træ skomager, noe som var i overensstemmelse med den tids navneskikk og ikke nødvendigvis hadde noe med skomakerfaget å gjøre. I alle fall var han en velstående handelsmann, og det samme gjaldt ætlingene videre fremover. Disse kalte seg etter hvert Treschou og så Treschow.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1837 kom Michael Treschow til Næs Jernverk i Norge, for å gå i lære hos Jacob Aall. Utdannelsen hos denne læremesteren var så vel teoretisk som praktisk, og den åpnet interessante perspektiver for Treschow.

Michael Treschow kom for første gang til Larvik høsten 1837, før han hadde avsluttet sin utdannelse. Selv om den innsikt han hadde fått under oppholdet på Nes var verdifull nok, trengte han å supplere sine kunnskaper. Han studerte videre blant annet i København med tidens ledende pedagoger, og senere i Østerrike og Tyskland. Han besøkte også England for å studere markedsmulighetene.

Den 4. mai 1839 giftet Treschow seg med Fredrikke ”Rikke” Brønsted, som var fra København. Etter bryllupsreisen til England, Belgia og Tyskland, og så til Danmark igjen, kom det unge par i august til Larvik og slo seg ned i den gamle 'Overinspektørgård' på Langestrand, der Treschow-Fritzøes kontorer senere var.

Michael Treschow kom i Larvik så absolutt ikke til dekket bord. Faren eide da Fritzøe verk, og det ble blant annet Michaels oppgave å gjenopprette arbeidsdisiplinen. Fritzøe Jernverk hadde vært landets desidert største jernverk helt siden slutten av 1600-tallet. Jernverket hadde blitt utviklet og kontrollert av Ulrik Frederik Gyldenløve på 1700-tallet, hvor han da hadde utnyttet seg av alle de fordeler hans tittel tillot. Det var Michael Treschow som for alvor moderniserte bedriften, og han ledet jernverket og sagbruksdriften ved Fritzøe Verk i de utfordrende tidene i midten av 1800-tallet.

Det ble etter hvert en krise ved Fritzøe Jernverk i 1865, som følge av at lagerbeholdningen av usolgt jern ble stadig større ettersom eksporten til Amerika ble sterkt redusert. Omkring 1870 var det nesten slutt med jernindustri i Norge, og Frizøe Jernverk ble også nedlagt rundt disse tider. Michael Treschow så da mulighetene i de enorme skogrikdommene, og utviklet sagbruket videre. Han overlot etter hvert det meste av driften til sin eldste sønn F.W. Treschow, som blant annet bygde Lågen dampsag.

Treschow var forretningsmann som ikke ønsket å sitte med foreldede privilegier, og etter forhandlinger med menigheten, fulgte Treschow opp grevlingenes intensjoner og overdro i 1840 Sandeherred, Hedrum og Brunlanes kirker til deres respektive menigheter.

I 1861-63 ble Fritzøehus bygget. Antagelig har Michael Treschow da han bestemte stilen, italiensk nyrenessanse, hatt i tanke eiendommen Fredriksgave, senere Fagertun, i Christiania, som han eide i årene 1856-64. Opprinnelig var Fritzøehus ikke på langt nær så stort som nå. Med to tilbygninger, 1885-1889, og 1897-1898, er den samlede gulvflate 2302 kvm, inklusive tjenerfløy, garasje og andre lokaler. Komplekset inneholder 75 værelser, foruten 21 kjellerrom. Tårnet ble revet i 1983, men det er da også lenge etter Michael Treschows tid.

I 1870-årene overdro altså Michael driften av Frizøe til sin eldste sønn. Når han plutselig trappet ned, skyldtes dette følgene av en kjøreulykke da karjolen veltet under en reise fra Froland Verk til Frizøe. Han fikk armen ut av ledd og hadde store smerter, og senere kunne han ikke bruke armen. Dette sammen med omstruktureringen av bedriften bidro muligens til at han trakk seg tilbake, nesten en menneskealder før sin død i 1901.