Hopp til innhold

Franjo Rački

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Franjo Rački
Født25. nov. 1828[1][2]Rediger på Wikidata
Fužine[2][3]
Død13. feb. 1894[1][2]Rediger på Wikidata (65 år)
Zagreb[2][3]
BeskjeftigelseKatolsk prest, historiker, politiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Wien
NasjonalitetKeiserdømmet Østerrike
Østerrike-Ungarn
GravlagtMirogojkirkegården
Medlem avSerbias vitenskaps- og kunstakademi
Serbian Learned Society
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Kroatisk akademi for vitenskap og kunst
Det russiske vitenskapsakademi
Signatur
Franjo Račkis signatur

Monument over Franjo Rački i det kroatiske vitenskaps- og kunstakademiet.

Franjo Rački (født 25. november 1829 i Fiume, død 13. februar 1894) var en kroatisk katolsk prest og historiker.

Rački studerte teologi i Wien og ble først prest, siden professor i kirkehistorie og kanonisk rett ved det teologiske seminaret i Zengg, hvor han studerte den kroatiske kirkens historie og organiserte innsamling av gamle håndskrifter skrevet med det glagolittiske alfabetet. Som følge av disse studiene utga han et verk om de slaviske apostlene Kyrillos og Methodios (Viek i jelovanje sv. Cirila i Metode, 1857–1859) og et arbeid om den slaviske skriften (Pismo slovjensko, 1861).

Etter å ha blitt utnevnt til kanonikus for det illyriske kapitlet i Roma, fortsatte han studiene sine i romerske arkiver. I Vatikanet kopierte han et av de eldste og viktigste glagolittiske håndskriftene, Codex Assemanii, som han utga sammen med Jagić i 1865. Etter å ha vendt tilbake til Østerrike i 1860 ble han med i den kroatiske nasjonale bevegelsen og ble valgt til medlem av den kroatiske landdagen. I 1864 grunnla han tidsskriftet Književnik, hvor han samlet Kroatias fremste vitenskapsfolk, og hvor han selv offentliggjorde en kritisk vurdering av de eldre kildene til kroatisk og serbisk historie. Etter at tidsskriftet ble nedlagt var han blant dem som ivret mest for opprettelsen av det sydslaviske akademiet i Agram (Zagreb) i 1866. Han var president for akademiet helt til 1886, da keiseren ikke lenger ønsket å la ham gjenvelges.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 126198, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 51388, besøkt 27. august 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Рачки Франьо, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]