Francesc Cambó i Batlle
| Francesc Cambó i Batlle | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. september 1876 Verges  | ||
| Død | 30. april 1947 (70 år) Buenos Aires | ||
| Gravlagt | Vilanova i la Geltrú |
||
| Beskjeftigelse | Politiker[1], samfunnsøkonom, oversetter, jurist[1] |
||
| Embete | 7 oppføringer
Medlem av Deputertkongressen (1912–1919), City councillor of Barcelona, medlem av Deputertkongressen (1907–1910), medlem av Deputertkongressen (1919–1923), Minister of Public Works of Spain (1918–1919), Minister of the Treasury of Spain (1921–1922), Member of the Cortes republicanas (1933–1936)
|
||
| Utdannet ved | Universitetet i Barcelona |
||
| Ektefelle | Mercè Mallol i Codina (1945–1947)[2] |
||
| Barn | Helena Cambó i Mallol |
||
| Parti | Liga Regionalista | ||
| Nasjonalitet | Spania |
||
| Utviklingsminister 1918–1919 Finansminister 1921–1922 | |||
| Signatur | |||
 | |||
Francesc Cambó i Batlle (født 2. september 1876 i Verges, død 30. april 1947 i Buenos Aires) var en katalansk konservativ industrimann, politiker og filantrop.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Cambó studerte juss, filosofi og litteratur. Han var velstående og støttet katalansk litteratur og kunst. I sitt virke forsøkte Cambó å fremme økonomisk utvikling og industrivekst i Spania, samtidig som han støttet katalansk kultur og indre selvstyre for Catalonia.[3]
Han var aktiv i lokalpolitikken i Barcelona, der han ble bystyremedlem i 1901.[4] Han var i flere perioder innvalgt i den spanske nasjonalforsamlingen.
I 1901 deltok Cambó i grunnleggelsen av Liga Regionalista, der han fikk en lederrolle. Cambó sto for en pragmatisk og kompromissvillig linje overfor myndighetene i Madrid. Med denne linjen lykkes han å framforhandle reformer til fordel for Catalonia, slik som opprettelsen av Mancomunitat de Catalunya for de fire katalanske provinsene i 1914.[3]
Cambó søkte etter dette å ytterligere fremme regionalt selvstyre, men ble etter sosial uro i 1918 opptatt av økonomiske reformer i Spania.[3] I 1918 ble han utviklingsminister i Antoni Mauras regjering, en post han holdt i åtte måneder. Fra 1921 til 1922 var han finansminister, også denne gang i en regjering ledet av Maura.[4]
Under Primo de Riveras diktatur trakk Cambó seg bort fra politisk arbeid. Da Spania i 1931 ble republikk, dro han i eksil i Sveits. I 1933 vendte han tilbake for å omorganisere Lliga Regionalista. Han støttet autonomistatutten for Catalonia. Etter at Folkefronten seiret i 1936, forlot han igjen Spania. Frykten for revolusjon gjorde også at han etter hvert støttet Franco økonomisk, selv om han ikke hadde støttet nasjonalistenes militære intervensjon.[3]
Etter den spanske borgerkrigens slutt dro han igjen til Sveits. Etter utbruddet av andre verdenskrig dro han i 1940 til USA og året etter videre til i Argentina, der han bodde til sin død.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b www.congreso.es, besøkt 20. januar 2020
- ^ elpais.com, besøkt 29. juli 2019
- ^ a b c d Buffery, Helena og Elisenda Marcer: Historical Dictionary of the Catalans, Lanham: Scarecrow Press, 2011, s. 92–93.
- ^ a b c «Francesc Cambó i Batlle», Gran Enciclopèdia Catalana.