Francesc Cambó i Batlle
| Francesc Cambó i Batlle | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. sep. 1876[1][2][3][4] Verges[1][5] | ||
| Død | 30. apr. 1947[1][6][2][3] (70 år) Buenos Aires[7][1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, investor, advokat, jurist | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Barcelona | ||
| Ektefelle | Mercè Mallol i Codina (1945–1947)[8] | ||
| Barn | Helena Cambó i Mallol | ||
| Parti | Lliga Regionalista de Catalunya Catalan Solidarity | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
| Gravlagt | Vilanova i la Geltrú[9] | ||
| Utviklingsminister 1918–1919 Finansminister 1921–1922 | |||
| Signatur | |||
 | |||
Francesc Cambó i Batlle (født 2. september 1876 i Verges, død 30. april 1947 i Buenos Aires) var en katalansk konservativ industrimann, politiker og filantrop.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Cambó studerte juss, filosofi og litteratur. Han var velstående og støttet katalansk litteratur og kunst. I sitt virke forsøkte Cambó å fremme økonomisk utvikling og industrivekst i Spania, samtidig som han støttet katalansk kultur og indre selvstyre for Catalonia.[10]
Han var aktiv i lokalpolitikken i Barcelona, der han ble bystyremedlem i 1901.[11] Han var i flere perioder innvalgt i den spanske nasjonalforsamlingen.
I 1901 deltok Cambó i grunnleggelsen av Liga Regionalista, der han fikk en lederrolle. Cambó sto for en pragmatisk og kompromissvillig linje overfor myndighetene i Madrid. Med denne linjen lykkes han å framforhandle reformer til fordel for Catalonia, slik som opprettelsen av Mancomunitat de Catalunya for de fire katalanske provinsene i 1914.[10]
Cambó søkte etter dette å ytterligere fremme regionalt selvstyre, men ble etter sosial uro i 1918 opptatt av økonomiske reformer i Spania.[10] I 1918 ble han utviklingsminister i Antoni Mauras regjering, en post han holdt i åtte måneder. Fra 1921 til 1922 var han finansminister, også denne gang i en regjering ledet av Maura.[11]
Under Primo de Riveras diktatur trakk Cambó seg bort fra politisk arbeid. Da Spania i 1931 ble republikk, dro han i eksil i Sveits. I 1933 vendte han tilbake for å omorganisere Lliga Regionalista. Han støttet autonomistatutten for Catalonia. Etter at Folkefronten seiret i 1936, forlot han igjen Spania. Frykten for revolusjon gjorde også at han etter hvert støttet Franco økonomisk, selv om han ikke hadde støttet nasjonalistenes militære intervensjon.[10]
Etter den spanske borgerkrigens slutt dro han igjen til Sveits. Etter utbruddet av andre verdenskrig dro han i 1940 til USA og året etter videre til i Argentina, der han bodde til sin død.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 3 4 www.congreso.es, besøkt 20. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID (forhenværende) 0013776[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Cambó y Batlle, Francisco de Asís, oppført som Francisco de Asís Cambó y Batlle[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id cambo-i-batlle-francesc, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ kirkebok, www.familysearch.org[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Spansk biografisk leksikon, Spanish Biographical Dictionary ID 10104/francesc-cambo-i-batlle, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ↑ elpais.com, besøkt 29. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
- ↑ plassering Vilanova i la Geltrú[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 Buffery, Helena og Elisenda Marcer: Historical Dictionary of the Catalans, Lanham: Scarecrow Press, 2011, s. 92–93.
- 1 2 3 «Francesc Cambó i Batlle», Gran Enciclopèdia Catalana.