François Hanriot
| François Hanriot | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. des. 1759 Nanterre | ||
| Død | 28. juli 1794[1] (34 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Orator, skribent, militært personell | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
François Hanriot (født 3. september 1761 i Nanterre utenfor Paris, død 28. juli 1794 i Paris) var en fransk revolusjonsmann.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
François Hanriot kom fra enkle forhold. Hanriot var en for en tid tjener for en advokat, til han ble oppsagt for tyveri. Deretter arbeidet han i skattevesenet. Det gikk heller ikke så godt; han ble sparket også derfra etter at han natten til 12. juli 1789 hadde forlatt sin post da rasende parisere forsøkte å brenne ned bygningen. Han var nå blitt arbeidsløs, og fattig.[2]
Det er noe uklart hva han så foretok seg, men han ble senere satt i fengsel på nytt, på grunn av et nytt tyveri. I 1792 ble han løslatt.
Den franske revolusjon[rediger | rediger kilde]
Etter å ha lagt seg opp en betydelig formue flyttet han i januar 1792 til Rue de la Clef, en del av Paris med både rojalister og sans-culottes, og han gjorde seg snart bemerket for sin anti-aristokratiske holdning. Han var en sterk tilhenger av at man påla aristokratene skatter, og fremstod for dem med «en regning i sin ene hånd og en pistol i den andre». Med dette ry fikk han ivrige tilhengere blant de lokale sans-culottes. I forbindelse med septembermordene (1792) under den franske revolusjon fremstod han som en anfører for en del av hordene i fengslene.
Han tjenestegjorde i Paris' nasjonalgarde og ble den 31. mai 1793 dens sjef. Som sådan ledet han opprøret den 2. juni samme år mot girondistene, trengte i spissen for sine tropper inn i konventets samlingslokale og gjennomdrev de beslutninger som medførte girondens fall. Som sjef for den væpnede makt i Paris var Hanriot en viktig medhjelper til Maximilien de Robespierre, som han var nært alliert med. Da situasjonen ble kritisk for Robespierre under Thermidorkrisen forsøkte Hanriot å organisere motstanden, lot kommunen ta stilling mot konventets beslutning, sammenkalte tropper og begav seg i egen person til konventet for å befri Robespierre.
Til tross for energi som François Hanriot la for dagen stod Robespierre ikke til å redde. Robespierre og en rekke andre ble arrestert av sine motstandere. Hanriot falt ut av et sidevindu og ble funnet bevisstløs senere på dagen i gårdsrommet ved siden av.[3] François Hanriot ble giljotinert sammen med Maximilien de Robespierre og hans bror[4] den 28. juli 1794; brødrene først, og så ble den knapt bevisste Hanriot ført til skafottet.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 14954026z[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Encyclopædia Britannica, 11th Edition. Vol. XII. (New York: The Encyclopædia Britannica Company, 1910).
- ^ Chronicle of the French Revolution p.436 Longman Group 1989
- ^ Scurr, R. Fatal Purity p.324 Vintage Books 2007
- ^ Andress, David. The Terror. (New York: Farrar, Straus, and Giroux, 2006), 341-344.)
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Carlquist, Gunnar (red.) (1932). Svensk uppslagsbok. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB:s förlag, band 12 s. 595.