François Hanriot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
François Hanriot
Hanriot.jpg
Født3. september 1761
Nanterre
Død28. juli 1794 (32 år)
Paris
Beskjeftigelse Orator, skribent, militærperson
Nasjonalitet Frankrike

François Hanriot (født 3. september 1761 i Nanterre utenfor Paris, død 28. juli 1794 i Paris) var en fransk revolusjonsmann.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

François Hanriot kom fra enkle forhold. Hanriot var en for en tid tjener for en advokat, til han ble oppsagt for tyveri. Deretter arbeidet han i skattevesenet. Det gikk heller ikke så godt; han ble sparket også derfra etter at han natten til 12. juli 1789 hadde forlatt sin post da rasende parisere forsøkte å brenne ned bygningen. Han var nå blitt arbeidsløs, og fattig.[1]

Det er noe uklart hva han så foretok seg, men han ble senere satt i fengsel på nytt, på grunn av et nytt tyveri. I 1792 ble han løslatt.

Den franske revolusjon[rediger | rediger kilde]

Etter å ha lagt seg opp en betydelig formue flyttet han i januar 1792 til Rue de la Clef, en del av Paris med både rojalister og sans-culottes, og han gjorde seg snart bemerket for sin anti-aristokratiske holdning. Han var en sterk tilhenger av at man påla aristokratene skatter, og fremstod for dem med «en regning i sin ene hånd og en pistol i den andre». Med dette ry fikk han ivrige tilhengere blant de lokale sans-culottes. I forbindelse med septembermordene (1792) under den franske revolusjon fremstod han som en anfører for en del av hordene i fengslene.

Han tjenestegjorde i Paris' nasjonalgarde og ble den 31. mai 1793 dens sjef. Som sådan ledet han opprøret den 2. juni samme år mot girondistene, trengte i spissen for sine tropper inn i konventets samlingslokale og gjennomdrev de beslutninger som medførte girondens fall. Som sjef for den væpnede makt i Paris var Hanriot en viktig medhjelper til Maximilien de Robespierre, som han var nært alliert med. Da situasjonen ble kritisk for Robespierre under Thermidorkrisen forsøkte Hanriot å organisere motstanden, lot kommunen ta stilling mot konventets beslutning, sammenkalte tropper og begav seg i egen person til konventet for å befri Robespierre.

Til tross for energi som François Hanriot la for dagen stod Robespierre ikke til å redde. Robespierre og en rekke andre ble arrestert av sine motstandere. Hanriot falt ut av et sidevindu og ble funnet bevisstløs senere på dagen i gårdsrommet ved siden av.[2] François Hanriot ble giljotinert sammen med Maximilien de Robespierre og hans bror[3] den 28. juli 1794; brødrene først, og så ble den knapt bevisste Hanriot ført til skafottet.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Encyclopædia Britannica, 11th Edition. Vol. XII. (New York: The Encyclopædia Britannica Company, 1910).
  2. ^ Chronicle of the French Revolution p.436 Longman Group 1989
  3. ^ Scurr, R. Fatal Purity p.324 Vintage Books 2007
  4. ^ Andress, David. The Terror. (New York: Farrar, Straus, and Giroux, 2006), 341-344.)

Kilder[rediger | rediger kilde]