Fortøyningsmast

The *R101* viser størrelsen, legg merke til manskaper, det gir et innblikk iluftskipets størrele.en hensikt med fortøyinsaster var å redusere antall menn nøvendig til fortøyningsprosessen

Fortøyningsmast er en struktur konstruert for at luftskip skal kunne fortøye vanligvis utenfor en luftskiphangar eller et annet sted. Mer spesifikt; fortøyningsmasten har en anordning på topen som tillater at man fra luftskipets baug kan feste et tau til mastetoppen.^[1] Når det ikke er nødvendig eller påkrevet å sette luftskipet inn i sin hangar mellom flyvningene, kan luftskipet forankres på land eller sjø med en eller flere vaiere eller til en fortøyningsmast. Etter utviklingen av fortøyningsmastene ble det en standard og man sparte et omfattende manuelt arbeide.^[2]

Tidlig utvikling[rediger | rediger kilde]

Å feste luftskipets nese til toppen på en kan kanskje virke som en underlig løsning, men luftskip hadde fløyet en del år før fortøynigsmaster ble vanlig. Det første luftskip, kjent for å blitt forankret til en mast var HMA (His Majesty's Airship) No.1, med navnet Mayfly den 22. mai 1911. Den 38 ft (12 m) masten var montert på en pongtong med beskyttelse mot vinden som bestod av striper med canvas festet til masten. En løsning som ikke var tilfredsstillende, fikk luftskipet ustøtt i vindkastene på opptil 43 miles per time (69 km/t) og ble fjernet.^[3]. Videre eksperimenter med å forankre blimps ble foretatt i løpet av 1918.^[4]

The *R100* at the mooring mast in Montreal, Canada, 1930

Fortøyningsmaster i Norge[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med Roald Amundsens ferd med Luftskipet «Norge» i 1926 ble det reist tre fortøyningsmaster i Norge, på Ekeberg utenfor Oslo, i Vadsø og i Ny-Ålesund på Spitsbergen (hvor det også ble bygget en luftskiphangar). Mastene i Vadsø og i Ny-Ålesund står fremdeles. Masten på Ekeberg ble revet under krigen 1940-45 og smeltet om på grunn av mangel på stål

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Newmark, Maxim (1954). Illustrated Technical Dictionary. The Philosophical Library - New York.
^ Williams, T, 2009 (Reissue), "Airship Pilot No. 28", Darcy Press, UK, ISBN 978-0-9562523-2-6
^ Ventry, A. and Kolesnik, E, 1982, ‘Airship Saga’, Blandford Press, Dorset, ISBN 0-7137-1001-2
^ Jackson, R., 1971,"Airships in Peace and War", Cassel and Company Ltd, London WC1, ISBN 0 – 304 – 93829 – 7

[Newmark-1] Newmark, Maxim (1954). Illustrated Technical Dictionary. The Philosophical Library - New York.

[Williams-2] Williams, T, 2009 (Reissue), "Airship Pilot No. 28", Darcy Press, UK, ISBN 978-0-9562523-2-6

[Ventry-3] Ventry, A. and Kolesnik, E, 1982, ‘Airship Saga’, Blandford Press, Dorset, ISBN 0-7137-1001-2

[4] Jackson, R., 1971,"Airships in Peace and War", Cassel and Company Ltd, London WC1, ISBN 0 – 304 – 93829 – 7

[1]

[2]

[3]

[4]