Foreningen De Danske Atlanterhavsøer

Foreningen De Danske Atlanterhavsøer var en dansk interesseforening som søkte å styrke samholdet mellom innbyggerne i det danske riket. Foreningen ble stiftet i 1902, i en tid hvor det ble diskutert om Danmark skulle selge Dansk Vestindia til USA.

Initiativtagerne til foreningen var motstandere av å selge deler av det danske riket og dets befolkning, og flere pengesterke københavnere støttet opp om foreningen. Blant annet ble det etablert et plantasjeselskap som kjøpte uvirksomme plantasjer. Foreningen fikk også støtte fra Prinsesse Marie av Orleans, som sammen med sin mann prins Valdemar av Danmark hadde besøkt Dansk Vestindia og falt for øyenes sjarm.

Flertallet i befolkningen mente derimot at man hadde lite til felles med befolkningen i Dansk Vestindia, og så derfor på et eventuelt salg som uproblematisk. Mange i Danmark var også forkjempere for slaveriets avskaffelse og så på plantasjeeierne i Dansk Vestindia som mennesker som kun tenkte på penger og et liv i luksus.

Hovedeksistensgrunnlaget til foreningen forsvant da Dansk Vestindia ble solgt til USA for 25 millioner dollar i 1917. Foreningen gjennomgikk dermed en større omstrukturering i 1919 som medførte en utvidelse av interesseområdene og navnet ble endret til Dansk Samvirke.

Foreningen utga månedstidsskriftet Atlanten.